Kommentar: Ida Krag, NBF

NBF: - Tid for nye elbilmål

KOMMENTAR: Å slutte og snakke om 2025-målet vil kreve litt øvelse. Men vi må komme oss videre. For omstillingen er langt fra ferdig og vi trenger politikere med nye, ambisiøse mål.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.

Helt siden 2025-målet ble vedtatt i 2017 har det vært førende for utviklingen i norsk bilpolitikk.

2025-målet ble sett på med stor skepsis av mange i starten, men har gitt fantastiske resultater. Hadde grønn personbilpark vært OL-gren, hadde Norge tatt et suverent gull. 

Hadde grønn personbilpark vært OL-gren, hadde Norge tatt et suverent gull

Ida Krag

Med en elandel på vei mot 90 prosent av nybilsalget, er 2025-målet for alle praktiske formål nådd.

For Norges klimaregnskap spiller det en svært begrenset rolle om nullutslippsandelen for nye personbiler neste år er på 94, 98 eller 100 prosent. Norges klimamål står ikke og faller på en og annen muskelbil, eller et lite knippe ihuga eksos-entusiaster.

Paradigmeskiftet har skjedd. 

Vi har lov til å klappe oss litt selvtilfreds på skuldra. For hvem hadde trodd at bilbransjen skulle være en foregangsnæring i det grønne skiftet? Men det er vi altså.

2025-målet er en suksesshistorie om hva ambisiøse politikere, rause insentiver, modige forbrukere, rask teknologisk utvikling og en offensiv bilbransje sammen kunne få til. 2025-målet er et eksempel til etterfølgelse i klimapolitikken.

Men 2025-målet er bare et delmål.

Transportsektoren står for om lag en tredel av norske klimagassutslipp, og veitransporten står alene for litt over halvparten av utslippene fra transport.

Elektrifiseringen og mer effektive forbrenningsmotorer har allerede gjort at utslippene fra personbiler har gått ned fra 2005 til 2021, og forventes å falle kraftig frem mot 2035. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå gikk utslippene i Norge ned med 4,7 prosent i 2023. Veitrafikken bidro mest, med en reduksjon på 675 000 tonn CO2-ekvivalenter.

I utslippskutt er det i næringstransporten de store gjennombruddene må skje fremover. Men sammenlignet med for personbilene, er nyttekjøretøyteknologien for nullutslipp mindre moden.

Derfor er det, nettopp fordi behovene for utslippskutt er så store, meningsløst ikke å sørge for at vi holder tempoet oppe på personbilene hvor svært tett på alle behov kan løses med nullutslippsalternativer.

Derfor trenger vi et nytt mål, for en utslippsfri personbilpark i 2040. Det krever forutsigbare incentiver over tid. Det betyr ikke at bilbransjen skal lede an et subsidiekappløp, eller at elbilfordelene skal ha evig liv. Men alle endringer må være skje med små skritt, og det må lønne seg å velge klimavennlig.

NBF utfordrer politikerne til diskusjon om et nytt elbilmål for Norge

Ida Krag

Norges Bilbransjeforbund har sammen med Elbilforeningen og Bilimportørenes Landsforening tatt til orde for en videre gradvis, forutsigbar innfasing av mva. tidligst fra 2026.

Samtidig er det viktig at ikke andre kjøpsavgifter økes for elbilene. Er det noe arbeidet mot 2025-målet har lært oss, så er det at politikk virker – og at sluttsummen på bilregnskapet teller. 

I dag er om lag 25 prosent av personbilparken i Norge elektrisk. Et realistisk mål for personbilparken er 80 prosent nullutslipp i 2035, anslår beregninger gjort av Menon Economics for Harald. A Møller. 

Til 2040 bør målet være null. NBF utfordrer politikerne til diskusjon om et nytt elbilmål for Norge.

Vi trenger en politikk for når personbilene for alle praktiske formål skal gå i null, og forpliktende virkemidler for å ta oss dit.