Kommentar: Jan Traaseth, Bilpriser.no
Det skiller mange år mellom de to Toyota Proace-modellene - men terskel-verdien for beskatning har stått stille siden den til høyre var på markedet.
Foto: Odd Erik Skavold Lystad
Varebil som firmabil: Kraftig «utilsiktet» skatteøkning må rettes opp
Finansdepartementet skal nå endre firmabilbeskatningen. Da må det etableres et regelverk hvor skattetrykket fremover ikke styres av «forglemmelser», skriver Jan Traaseth i denne kommentaren.
Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.
Flere av satsene som avgjør hva firmabilbrukere faktisk betaler i skatt, er ikke rørt på ti år.
Denne «forglemmelsen» fra Finansdepartementet har resultert i en kraftig skatteskjerpelse – som ingen har vedtatt.
Da Stortinget i 2016 innførte egne regler for varebil klasse 2, var begrunnelsen enkel: En kassebil med to seter og lasterom er dårlig egnet til privat bruk, og skattefordelen bør gjenspeile det.
... i virkeligheten har de utviklet seg i hver sin retning.
Løsningen ble to alternative beregningsmåter for dem med yrkesmessig behov for slik bil:
Enten fastsettes fordelen etter sjablongen som for personbiler, men med et bunnfradrag på 50 prosent av listeprisen, maksimalt 150.000 kroner.
Eller beskattes den faktiske private kjøringen etter en fast sats på 3,40 kroner per kilometer.
Ifølge Finansdepartementet ble 38.000 yrkesbiler beskattet etter kilometermetoden i 2025, mens 7.700 ble beskattet etter sjablongen med bunnfradrag.
Begge satsene står nøyaktig der de sto i 2016 – men i virkeligheten har de utviklet seg i hver sin retning.
Toyota Proace: Dobbelt så dyr – tre ganger så mye i skatt
Verken taket på 150.000 kroner eller terskelen for fullt fradrag på 300.000 kroner er justert siden 2016. I samme periode har varebilprisene økt dramatisk, drevet av skjerpet engangsavgift på fossile varebiler og merverdiavgift på elektriske varebiler fra 2023.
Listeprisen har økt med 113 prosent, mens den skattepliktige fordelen har økt med 200 prosent.
En Toyota Proace illustrerer utviklingen - innstegsmodell mot innstegsmodell.
I 2016 kostet den rimeligste dieselvarianten, 1,6 D 95 hk Basic Compact, 259.900 kroner ifølge Skatteetatens listeprisoversikt. I 2025 var rimeligste dieselvariant, 1,5 D 120 hk Comfort Fleet, priset til 554.000 kroner – en økning på 113 prosent. Den generelle prisstigningen har i samme periode vært rundt 33 prosent.
Så hva har skjedd med skatten?
I 2016 ga 50-prosentregelen et fradrag på 129.950 kroner - godt innenfor «taket» - og inntektspåslaget ble 38.985 kroner.
I 2025 ville halvparten av listeprisen vært 277.000 kroner, men fradraget «kappes» ved 150.000. Beregningsgrunnlaget blir dermed 404.000 kroner og inntektspåslaget 117.830 kroner.
Økningen i inntektspåslaget er på 78.845 kroner, noe som gir en skatteøkning på om lag 26.500 kroner i året (33,6 prosent marginalskatt).
Listeprisen har økt med 113 prosent, mens den skattepliktige fordelen har økt med 200 prosent.
Den effektive fradrags-prosenten, som Stortinget mente skulle være 50, er nesten halvert - til 27,1
Den effektive fradragsprosenten, som Stortinget mente skulle være 50, er nesten halvert - til 27,1.
Varebilen har fortsatt to seter og et lasterom. Den største endringen er at avgiftene har drevet prisen forbi en beløpsgrense ingen har tatt stilling til på ti år.
Denne «utilsiktede» skatteøkningen er det nå på tide å rette opp.
Det kan enkelt skje ved å prisjustere «taket» fra 150.000 kroner til et nivå som gjenoppretter realverdien fra 2016. Det vi si i størrelsesorden 250.000 til 300.000 kroner.
Kilometersatsen har gått motsatt vei
Alternativt kan den faktiske private kjøringen beskattes etter en fast sats. Den er i 2026 på på 3,40 kroner per kilometer - som den har vært siden 2016.
KPI-justert ville den vært om lag 4,75 kroner i dag, ifølge SSBs priskalkulator.
Men her slår «unnlatelsen» ut til fordel for arbeidstaker: 3,40 kroner er en fordelsbeskatningssats, ikke en godtgjørelse man mottar, og man beskattes i dag for 1,35 kroner mindre per kilometer enn realverdien tilsier.
Det er ikke for mye å forlange at det nye regelverket har mekanismer som gjør at «forglemmelser» ikke videreføres
For en bruker som kjører 5.000 kilometer privat i året, blir inntektspåslaget 17.000 kroner i stedet for 23.750. Med 33,6 prosent marginalskatt utgjør det en årlig skattebesparelse på om lag 2.300 kroner per bil i 2026.
Et lite poeng her er at med 38.000 biler «avstår» staten skatteinntekter på nær 90 millioner årlig uten at noen har bestemt det – heller.
Resultatet av denne «doble forglemmelsen» i justering av fradragssatser er at de som beskattes etter faktisk kjøring får en økende besparelse for hvert år som går - mens skattetrykket øker for de som beskattes med sjablong.
To regler innført samtidig, med samme formål og for samme brukergruppe, har altså gått motsatt vei i ti år - uten at noen har bestemt at det skulle skje.
Det er ikke for mye å forlange at det nye regelverket som nå skal innføres har mekanismer som gjør at slike «forglemmelser» ikke videreføres.