Tidligere BOS-topp: - Må få mer balansert styrkeforhold mellom skade-verkstedene og forsikrings-selskapene

Kommentar: Knut Ole Magistad

- Delepriser som brekkstang for lave timepriser?

Sverre Kjær var i perioden september 2019 til oktober 2023 finansdirektør i BOS. Nå er han partner i rådgivningsselskapnet Norscan Partners, og styremedlem i Intakt Bilskade. 

Hans synspunkter fremkommer etter å ha sett bransjen fra inn siden og etter samtale med flere aktører i og tilknyttet bransjen.

- Jeg er opptatt av at vi må få til et mye mer balansert styrkeforhold mellom skade- og lakkbransjen på den ene siden, og forsikringsselskapene på den andre, sier han i et intervju med Bilbransje24.

- Kan du utdype dette?

Bilskader for over 24 milliarder - rekord-utbetaling til glass

- Mitt motiv for å engasjere meg i bilskade og lakk er å få til en større forståelse mellom partene, om de utfordringene som ligger foran oss.

- Slik som situasjonen er nå risikerer vi at kostnadene for å få utført bilskadereparasjoner vil øke kraftig fremover som følge av stor mangel på kvalifiserte fagfolk, og forsikrings-selskapenes manglende vilje til å betale hva det faktisk koster, sier Kjær.

Må få betalt for jobben ...

Gjensidige:

Delekostnadene har passert 50 prosent - og øker fortsatt

Den tidligere finansdirektøren mener at forsikringsbransjen må ta inn over seg at å etterleve kravene for å drive et bilskadeverksted er kostbart.

Skadeverkstedene må blant annet forholde seg skjerpede myndighetskrav, strengere dokumentasjonskrav, høyere kompetanse- og utstyrskrav samt skjerpede krav til bruk av brukte deler.

Kjær er skeptisk til forsikringsbransjens ensidige vektlegging av pris på enkelte kostnadskomponenter ved valg av skadeverksted.

- Jeg vet hva innkjøpsmakt er, med min lange fartstid fra NorgesGruppen.

- Det er all grunn til å stille spørsmål om hva som er gjort for å bygge en gjensidig forståelse mellom bilskadebransjen og forsikring. Er skadeverktedene i en forfatning som gjør dem i stand til å tilfredsstille forsikringsselskapenes krav?

... og forståelse for bruk av brukte deler

Kommentar: Knut Ole Magistad, NBF

Sentralt skade-register: - Mindre skader bør utelates

Kjær er skeptisk til om norsk bilskadebransje kan klare å overleve under dagens rammevilkår.

- De kravene som eksempelvis stilles til bruken av brukte deler er i dag veldig problematiske. 

- Jeg tror at i mange tilfeller er det minst like dyrt å bruke brukte deler som nye, rett og slett fordi kvaliteten og ikke minst logistikken rundt brukte deler ikke er god nok.

Kjær presiserer at det i det ligger ikke at man ikke skal arbeide for å øke andelen brukte deler, men at merkostnadene ikke kan dekkes av skadeverkstedene alene.

- Bilskadeverkstedene må få forsikringsselskapenes aksept for at i mange tilfeller tar det mer tid å benytte brukte deler enn nye. De må de få betalt for.

Han mener at forsikringsselskapene må vise forståelse for at ledetid og ståtid blir lengre ved bruk av brukte deler, med de konsekvensene det får. 

- Sirkulærøkonomi er fremtiden - reparere gjenbruke, gjenvinne og erstatte i den rekkefølgen. For å få dette til må man arbeide med hele verdikjeden, og ikke bli for konsentrert på kun deler av den.

Roper varsku om kinesiske merker:

- Utfordringer med tilgang til delekataloger og reservedeler

- Dette er i alles interesse, og første steg på veien er å arbeid sammen med å forstå hva som påvirker kostnadene, og ikke minst hva som skal til for å få ned totalkostnaden for hver enkelt skade ned.

Mye større enheter

Kjær tar til orde for at bilskade- og lakkverkstedene i mange tilfeller må bli mye større for å ha noen sjanse til å overleve i fremtiden.

- Min påstand er at et moderne skade- og lakkverksted minimum må selge arbeid for 20 millioner kroner årlig for å kunne forsvare de nødvendige investeringer som skal til både når det gjelder rekruttering, kompetanse, utstyr og prosesser, sier han.

Passerte 600 millioner i fjor:

Dette er et «must» når Autocirc gjør nye oppkjøp

I praksis betyr det at en skade- og lakkvirksomhet ifølge Kjær må omsette for minimum 40 millioner kroner årlig for å være «stor nok» for å få lønnsom drift fremover.

- Jeg tror ikke mindre enheter over tid er effektive nok, og heller ikke har de ressursene som skal til for å være tilstrekkelig attraktive som lærlingebedrifter. 

- En skade- og lakkbedrift bør etter min mening ha minimum tre lærlinger samtidig. Da blir det et lærlingemiljø i bedriften, som både lærlingene og bedriften vil tjene på i det lange løp, sier Sverre R. Kjær.