Roper varsku om kinesiske merker: - Utfordringer med tilgang til delekataloger og reservedeler

Det norske markedet for elbiler har opplevd en enorm vekst de siste årene, og kinesiske produsenter spiller en stadig større rolle i denne utviklingen.

Passerte 600 millioner i fjor:

Dette er et «must» når Autocirc gjør nye oppkjøp

Mens dette åpner for flere alternativer for norske forbrukere en vi noen gang har hatt tidligere, skaper det også betydelige utfordringer knyttet til tilgang på reservedeler, delekataloger og reparasjonsmanualer for disse bilene.

Disse utfordringene er ikke bare problematiske for bileiere, men også for bransjeaktører som driver med gjenbruk av deler.

Krav til leverandører

Etter mine snart 20 år i bransjen for delesalg, har jeg sett en rivende utvikling og flere nye krav som stilles til oss som skal være produsenter for gjenbruksdeler av høyere kvalitet, spesielt til skade-reparasjoner.

Tidligere var det enklere da vi kunne henvise kundene til merkeforhandler for å sjekke om delene passet.

I dag stilles det høye krav fra for eksempel forsikringsbransjen at alle deler skal sjekkes om de passer 100 prosent kundens bil før vi kan gjøre et videresalg.

Det har også blitt satt høyere krav til garantivilkår, der vi skal gi opp imot åtte års garanti på gjenbruks-deler.

For å kunne holde trykket oppe og levere mest mulig ut igjen til skadereparasjoner må vi ha bedre verktøy å jobbe med enn i dag, det er en selvfølge slik jeg ser det.

«All time high» for delekostnader til bilskade-reparasjoner

I DBS så finnes det fine verktøy for å slå opp å finne deler ut ifra tegninger og lignende. 

Utfordringer der er at det svært ofte blir lagt inn feil OEM-delenummer, som igjen gjør at vi som skal behandle skadetakster å finne gjenbruksdeler kan slite med å garantere at delene passer.

Manglende tilgang til delekataloger og reparasjonsmanualer

Et av de største problemene er den begrensede tilgangen til originale delekataloger og reparasjonsmanualer for kinesiske bilmerker.

Det ser ikke ut til å være noen spesifikke krav i Norge som sikrer åpen tilgang til disse ressursene. Dette er en vesentlig hindring for verksteder og aktører som jobber med å forlenge levetiden til biler gjennom gjenbruk av deler fra forsikringskondemnerte kjøretøy. 

Uten tilgang til detaljerte delekataloger blir det nærmest umulig å identifisere riktige deler og sikre at disse kan brukes trygt og effektivt i andre biler.

Dette er ikke bare et praktisk problem, men også en sak som omhandler miljø og bærekraft.

Gjenbruk av deler er en viktig del av sirkulærøkonomien, det skal vi ikke glemme når vi skal gjøre opp klimaregnskapet i bilparken.

Sikre bilskade-reparasjoner?

Disse merkene har fortsatt ikke åpent tilgjengelige reparasjons-manualer

Når essensielle data og kataloger holdes utilgjengelige, blir det vanskelig å drive en effektiv virksomhet med fokus på gjenbruk og verdiskapning.

Begrenset lager av reservedeler i Norge

Et annet betydelig problem er at mange kinesiske bilprodusenter har minimal lagerkapasitet for reservedeler i Norge.

Det finnes flere historier om bileiere som har opplevd lange ventetider, i enkelte tilfeller flere måneder, fordi helt elementære reservedeler ikke er tilgjengelige.

Dette er ting som løser seg etter hvert som lisensene for produksjon av deler for ettermarked løses inn, men jeg synes det bør stilles større krav her på dette området på et mye tidligere tidspunkt.

Dette er de første erfaringene med reparasjoner av gigacastede Tesla

Det er verdt å merke seg at slikt fravær av tilgjengelige deler ikke bare skaper praktiske utfordringer for bileiere, men også stiller spørsmål om hvorvidt dette er i tråd med Norges ambisjoner om å fremme miljøvennlige kjøretøy.

En bil som blir stående ubrukt fordi det ikke finnes etablerte delelagre for enkle reservedeler, er verken miljøvennlig eller bærekraftig i mine øyne.

Høye delepriser

Det er ikke for å henge ut noen spesielle, men deleprisene på mange kinesiske bilmerker er også en ny utfordring. Vi har eksempler på priser som er hinsides det som er standard for tilsvarende deler fra andre merker, noe som understreker behovet for strengere krav.

Det som er konsekvensene av dette er at verdifallet på disse bilene blir ekstremt høyt særlig etter utløpt garantitid, og flere eiere risikerer å bli sittende igjen med restlån på disse som er langt høyere en bilenes verdi.

Forsikringsselskapene og eventuelle kjøpere av disse bilene med «svindyre» deler blir her taperne når bilene blir eldre enn fem år.

Jeg mener det er på høy tid at Norge innfører strengere krav til import for bilimportørene og disse nye bilmerkenes tilstedeværelse i markedet, spesielt også etter «End of Life»-syklusen med tanke på å forenkle gjenbruk av deler.

19 prosent økning:

Bilskader for over 18 milliarder - 1,7 milliarder i glass

Spesielt bør det stilles krav om:

• Åpen tilgang til delekataloger og reparasjonsmanualer:
  Dette vil sikre at verksteder og aktører som jobber med reparasjon gjenbruk utenfor merkeverkstedene, har tilgang til nødvendig informasjon for å kunne identifisere, demontere og selge deler på en trygg og effektiv måte.
  Reparasjonsmanualer er det allerede krav om at skal være tilgjengelig, men flere av disse er mangelfulle som vi allerede har sett flere eksempler på tidligere i flere medier.
• Lagerkapasitet for reservedeler:
  Produsenter som skal selge biler i Norge, bør være forpliktet til å ha et minimumslager av essensielle reservedeler tilgjengelig i landet. Dette vil redusere ventetider og sikre at biler ikke blir stående unødvendig lenge.

Skade-taksering:

Ønsker krav om fagbrev - bransje-aktører er skeptiske

Dette er ikke bare viktig for bileiere, men også for bransjeaktører som jobber for å fremme gjenbruk og bærekraft i særlig transport-sektoren.

Med stadig flere kinesiske og andre bilmodeller på norske veier er det essensielt at vi tar grep nå for å sikre en langsiktig og ansvarlig utvikling og vedlikehold/reparasjon av bilparken i Norge!