Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.
Det norske markedet for elbiler har opplevd en enorm
vekst de siste årene, og kinesiske produsenter spiller en stadig større rolle i
denne utviklingen.
Mens dette åpner for flere alternativer for norske
forbrukere en vi noen gang har hatt tidligere, skaper det også betydelige
utfordringer knyttet til tilgang på reservedeler, delekataloger og
reparasjonsmanualer for disse bilene.
Disse utfordringene er ikke bare
problematiske for bileiere, men også for bransjeaktører som driver med gjenbruk
av deler.
Krav til leverandører
Etter mine snart 20 år i bransjen for delesalg, har jeg sett
en rivende utvikling og flere nye krav som stilles til oss som skal være
produsenter for gjenbruksdeler av høyere kvalitet, spesielt til
skade-reparasjoner.
For å kunne holde trykket oppe må vi ha bedre verktøy å jobbe med enn i dag
Karl Morten Dalen
Tidligere var det enklere da vi kunne henvise kundene til
merkeforhandler for å sjekke om delene passet.
I dag stilles det høye krav fra for eksempel
forsikringsbransjen at alle deler skal sjekkes om de passer 100 prosent kundens bil
før vi kan gjøre et videresalg.
Det har også blitt satt høyere krav til
garantivilkår, der vi skal gi opp imot åtte års garanti på gjenbruks-deler.
For å
kunne holde trykket oppe og levere mest mulig ut igjen til skadereparasjoner må
vi ha bedre verktøy å jobbe med enn i dag, det er en selvfølge slik jeg ser det.
I DBS så finnes det fine verktøy for å slå opp å finne deler
ut ifra tegninger og lignende.
Utfordringer der er at det svært ofte blir lagt
inn feil OEM-delenummer, som igjen gjør at vi som skal behandle skadetakster å
finne gjenbruksdeler kan slite med å garantere at delene passer.
Manglende tilgang til
delekataloger og reparasjonsmanualer
Et av de største problemene er den begrensede tilgangen til
originale delekataloger og reparasjonsmanualer for kinesiske bilmerker.
Når essensielle data og kataloger holdes utilgjengelige, blir det vanskelig å drive en effektiv virksomhet
Karl Morten Dalen
Det ser
ikke ut til å være noen spesifikke krav i Norge som sikrer åpen tilgang til
disse ressursene. Dette er en vesentlig hindring for verksteder og aktører som
jobber med å forlenge levetiden til biler gjennom gjenbruk av deler fra
forsikringskondemnerte kjøretøy.
Uten tilgang til detaljerte delekataloger blir
det nærmest umulig å identifisere riktige deler og sikre at disse kan brukes
trygt og effektivt i andre biler.
Dette er ikke bare et praktisk problem, men også en sak som omhandler
miljø og bærekraft.
Gjenbruk av deler er en viktig del av sirkulærøkonomien,
det skal vi ikke glemme når vi skal gjøre opp klimaregnskapet i bilparken.
Når essensielle
data og kataloger holdes utilgjengelige, blir det vanskelig å drive en effektiv
virksomhet med fokus på gjenbruk og verdiskapning.
Begrenset lager av
reservedeler i Norge
Et annet betydelig problem er at mange kinesiske
bilprodusenter har minimal lagerkapasitet for reservedeler i Norge.
Det finnes
flere historier om bileiere som har opplevd lange ventetider, i enkelte
tilfeller flere måneder, fordi helt elementære reservedeler ikke er
tilgjengelige.
Dette er ting som løser seg etter hvert som lisensene for
produksjon av deler for ettermarked løses inn, men jeg synes det bør stilles
større krav her på dette området på et mye tidligere tidspunkt.
Det er verdt å merke seg at slikt fravær av tilgjengelige
deler ikke bare skaper praktiske utfordringer for bileiere, men også stiller
spørsmål om hvorvidt dette er i tråd med Norges ambisjoner om å fremme miljøvennlige
kjøretøy.
En bil som blir stående ubrukt fordi det ikke finnes etablerte
delelagre for enkle reservedeler, er verken miljøvennlig eller bærekraftig i
mine øyne.
Høye delepriser
Det er ikke for å henge ut noen spesielle, men deleprisene
på mange kinesiske bilmerker er også en ny utfordring. Vi har eksempler på
priser som er hinsides det som er standard for tilsvarende deler fra andre
merker, noe som understreker behovet for strengere krav.
Deleprisene på mange kinesiske bilmerker er også en ny utfordring
Karl Morten Dalen
Det som er konsekvensene av dette er at verdifallet på disse
bilene blir ekstremt høyt særlig etter utløpt garantitid, og flere eiere
risikerer å bli sittende igjen med restlån på disse som er langt høyere en
bilenes verdi.
Forsikringsselskapene og eventuelle kjøpere av disse bilene med
«svindyre» deler blir her taperne når bilene blir eldre enn fem år.
Jeg mener det er på høy tid at Norge innfører strengere krav
til import for bilimportørene og disse nye bilmerkenes tilstedeværelse i
markedet, spesielt også etter «End of Life»-syklusen med tanke på å forenkle
gjenbruk av deler.
Spesielt bør det stilles krav om:
- Åpen tilgang til delekataloger og
reparasjonsmanualer:
Dette vil sikre at verksteder og aktører som jobber
med reparasjon gjenbruk utenfor merkeverkstedene, har tilgang til nødvendig
informasjon for å kunne identifisere, demontere og selge deler på en trygg og
effektiv måte.
Reparasjonsmanualer er det allerede krav om at skal være
tilgjengelig, men flere av disse er mangelfulle som vi allerede har sett flere
eksempler på tidligere i flere medier. - Lagerkapasitet for reservedeler:
Produsenter som skal selge biler i Norge, bør være forpliktet til å ha et
minimumslager av essensielle reservedeler tilgjengelig i landet. Dette vil
redusere ventetider og sikre at biler ikke blir stående unødvendig lenge.
Dette er ikke bare viktig for bileiere, men også for
bransjeaktører som jobber for å fremme gjenbruk og bærekraft i særlig
transport-sektoren.
Med stadig flere kinesiske og andre bilmodeller på norske
veier er det essensielt at vi tar grep nå for å sikre en langsiktig og
ansvarlig utvikling og vedlikehold/reparasjon av bilparken i Norge!