- Ingen tid for å hvile på laurbærene

2021 har vært et ekstraordinært år, på så mange måter! Bilbransjen har blitt en av koronaens vinnere. Tallet på nyregistreringer i 2021 passerer den 35 år gamle rekorden fra 1986, med over 170 000 registreringer, og ordrebøkene for 2022 bugner.

Vi har vært både heldige og flinke. Omstillingsdyktigheten og fleksibiliteten i bransjen har vært imponerende gjennom hele pandemien. Samtidig har folk fått øynene opp for hva bilen betyr i hverdagen, som et trygt, pålitelig alternativ. Hvor viktig bilens plass i samfunnet er, kan ikke understrekes nok.

Et usikkert, men lovende 2022 står foran oss. Usikkerheten knytter seg både til globale forhold, som pandemiutviklingen, mangelen på halvledere og transportutfordringer i verdens havner. Men også til hvordan rammebetingelsene for bransjen i årene som kommer vil bli påvirket av at vi har en ny, Ap-Sp-regjering, som skal snekre sitt første, egne budsjett - og så forhandle med SV.

BIL: - Dette tror vi blir bilsalget i 2022

Bilimportørenes Landsforening har i dag hatt styremøte der totalmarkedsprognoser og drivlinjeandeler for 2022 ble diskutert. Her er hva de landet på.

Bilpolitisk blir 2022 et arbeidsintensivt og spennende år. Hvert gjennomslag må jobbes for, fortsatt gode rammevilkår er ingen selvfølge. Spørsmålet om innfasing av mva på elbiler blir nok den tyngste saken for oss. Så vel Hurdal-plattformen som partiprogrammene til regjeringspartiene og SV er klare på at de ønsker mva på elbiler med et bunnfradrag på 600 000 kroner.

Vår klare forventning er at regjeringen går for en bunnfradragsmodell, selv om flere aktører den senere tiden har forsøkt å problematisere en slik løsning. Bunnfradragsmodellen er modellen de har gått til valg på – og befestet i regjeringserklæringen. Men BIL mener at mva på beløp over 800 000 kroner hadde vært et riktigere sted å starte enn 600 000 kroner. I Hurdalplattformen slår regjeringen fast at den skal «gjøre det attraktivt å velge null- og lavutslippskjøretøy», og «bidra til at nullutslippskjøretøy opprettholder sin konkurransefordel mot diesel- og bensinkjøretøy».

Her kan vi lese et moderat forsvar for ladbare hybrider. Men regjeringen leverte på ingen måte på dette i budsjettet for 2022, hvor Solberg-regjeringens foreslåtte kraftige avgiftsskjerpelser på de ladbare hybridene ble videreført av de rødgrønne.

BIL vil fortsette å støtte helhjertet opp om overgangen til nullutslipp og 2025-målet. Samtidig er 2025 fortsatt noen år unna, og elbilene leverer per i dag ikke på alles behov. Fortsatt er ladbare hybrider med lang rekkevidde det mest klimavennlige alternativet for mange. Vi har derfor en klar forventing om at regjeringen vil fryse avgiftene på de ladbare hybridene for 2023. Økningen for 2022 er massiv, og langt i forkant av teknologiutviklingen.

Oppdatert kalkulator: Kraftig økning i varebilavgiftene – her ser du hvor mye

Den nye avgiftskalkulatoren fra OFV gir 2022-avgiftene for alle nye person- og varebiler på det norske markedet neste år - etter budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV.

Varebilmarkedet vil være under press i 2022. For 2022 ble satsene i CO2-komponenten for varebil økt til 30 prosent av satsen for personbil i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV. I budsjettforliket ser vi også en markant dreining mot sterkere trykk på elektrifisering av varebilparken. I et verbalforslag fra flertallet får regjeringen i oppdrag å komme med konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt for å øke elbilandelen innenfor leasing- og varebilmarkedet allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai. Elektrifiseringen går smått på varebilsiden. Det skyldes to ting: Svake insentiver og mindre moden teknologi. ENOVA-støtten, det viktigste insentivet for el-varebiler er i to omganger blitt vesentlig svekket siden 2020. Begrunnelsen fra ENOVA har, utrolig nok, vært at elektrifiseringen er i ferd med å gå av seg selv, til tross for tallene viser noe helt annet.

Det er de lette varebilene (under 1761 kg) som er omfattet av 2025-målet. Tall fra OFV så langt viser at el-andelen for de lette varebilene fra 1.jan 2021 – 21.11.2021 bare er på 13.7 prosent, en marginal nedgang fra 2020.

BIL har en klar forventning om at klimaministeren tar tak i virkemiddelapparatet, og bruker det aktivt. Nøkkelen til å elektrifisere varebilmarkedet raskere handler om å tilføre insentiver som monner. ENOVA må bruke rammene statsstøtteregelverket gir. 2022 blir et år for litt opplysningsarbeid overfor beslutningstakerne. Vi må få opp bevisstheten om at grønne skiftet i nyttetransporten fordrer tilgjengelig og adekvat grønn teknologi. Når teknologien finnes, skal BIL stå i første rekke for å bidra til å få den i bruk.

For mange varebilkunder (laste og trekke tungt) finnes ikke fullgode elektriske alternativer, og om avgiftsnivået økes vil alternativet heller være å kjøre de gamle varebilene lenger, enn å velge el-varebil som ikke leverer på behovet. Utfordringen blir altså å få på plass en innretning som styrker elektrifiseringen, men uten næringsfiendtlige påslag for virksomheter som ikke har tilfredsstillende elektriske alternativer.

Mercedes klar med rammeverk for agentmodell i Europa

Enighet mellom Mercedes-Benz og den europeiske Mercedes-forhandlerforeningen – forventer at halvparten av Mercedes-modellene i Europa vil selges gjennom agent-modell i løpet av 2023.

På tungbilsiden er det en ny giv både på hydrogen og bio. Regjeringen varsler i Hurdal-plattformen at den vil stimulere til utvikling av fylleinfrastruktur for hydrogen både for skip og tungtransport. Det er likevel biodrivstoff-satsingen som er den tydeligste prioriteringen for den nye regjeringen. Plattformen varsler redusert avgiftsnivå på biodrivstoff og skjerpede krav til innblanding av andregenerasjons biodrivstoff.

I BIL ser vi frem til å se hvordan disse satsingene blir konkretisert. For myndighetene må være forberedt på tunge investeringer også i støtteordninger innen hydrogenkjøretøyer og fyllestasjoner, for å kunne oppfylle de høye norske ambisjonene om nullutslipp. Den jevne lastebil- eller langdistansebusseier har ingen mulighet til å ta et slikt klimaløft alene - og samtidig være i nærheten av konkurransedyktig.

Med nye statsråder, nytt Storting og nytt politisk flertall får BIL hendene fulle både frem mot revidert nasjonalbudsjett og når politikken som tar oss både til 2023, 2025 og videre skal utmeisles. 2021 har tjent oss godt, og oppgavene står i kø for å sikre rammevilkårene for årene som kommer.