Knut Ole Magistad og NBF har ett sentralt ankepunkt mot vegvesenets forslag til skaderegister.

NBF om skaderegisteret: - Altfor lav terskel-verdi

Både NBF og Finans Norge Forsikringsdrift er positive til høringsdokumentet om sentralt skaderegister - men begge organisasjonene har klare tilbakemeldinger til Statens vegvesen.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette foreslår Statens vegvesen:

Det sentrale skaderegisteret skal gi informasjon om et kjøretøy dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

a) Kjøretøyet har vært innløst

b) Kjøretøyet har hatt skader taksert over 50.000 kroner (eks. mva.)

c) Kjøretøyet har hatt over 15 reparasjonstimer (karosseriarbeid)

Les mer om Statens vegvesens planer her.

Statens Vegvesen har utarbeidet et lovforslag for et sentralt skaderegister.

Der ønsker de blant annet rapporteringsplikt for alle skader over 50.000 kroner.

- Vi mener at grensen på 50.000 kroner som ligger i høringspapirene er altfor lav, sier Knut Ole Magistad til Bilbransje24.

Han er fagsjef med ansvar for skade og lakk i NBF.

- Vi mener at skal dette blir et reelt storskaderegister, må grensen for innrapportering være på minst 100.000 kroner, sier Magistad.

Dersom grensen holdes på 50.000 kroner, blir det rapportert inn en masse småskader som har liten eller ingen verdi, mener han.

- En strukturskade på en moderne bil koster minimum 100.000 kroner. Da må vi minst opp på denne summen for å få et reelt skaderegister, legger Magistad til.

Vi må minst opp på 100.000 kroner for å få et reelt skaderegister

Knut Ole Magistad, NBF

- Hva med belastningen for verkstedene?

- Det er et annet og viktig moment. Forutsatt av personvernet blir ivaretatt og verkstedenes navn kommer frem, så er det selvsagt viktig for oss at verkstedene skjermes for alle mulige henvendelser på småskader, sier fagsjefen.

- Antall henvendelser vil bli mye lavere hvis beløpsgrensen heves, sier Knut Ole Magistad.

Finans Norge: Skal klare å levere

Finans Norge Forsikringsdrift AS (FNF) som drifter skadetakseringssystemet DBS er positive til høringsdokumentene fra Statens Vegvesen.

- Vi skal klare å levere aktuelle data fra DBS-systemet, sier Ian Derrick.

Han er leder for Bilskadekontoret i FNF.

- Dere arbeider nå med å utvikle et ny DBS-system. Er man avhengig av at det nye systemet er «på lufta» for å kunne levere data?

- Nei, vi skal kunne levere data fra dagens DBS-system også. 

- Men med den hastigheten det har vært på utviklingen av et sentralt skaderegister, tror jeg ikke det er realistisk at dette kommer på plass før vi har et nytt DBS-system oppe å gå, humrer Derrick.

Jeg vil tro at det vil være enklere at vi tar det inn i den nye DBS

Ian Derrick, Finans Norge

Det er mer enn ti år siden NBF første gang tok initiativ til etableringen av skaderegisteret - og halvannet år siden Samferdselsdepartementet ba Statens vegvesen om å utarbeidet høringsdokumentene som nå er klare.

- Kan være lurt å vente til neste generasjon DBS

Derrick sier at Bilskadekontoret neste uke for alvor starter jobben med å sette seg inn i høringsdokumentene fra Statens Vegvesen.

- Jeg mener at bruk av DBS er den enkleste løsningen for alle, litt avhengig av hva man lander på. Det er noen lovendringer som må til.

- Det er mange ubesvarte spørsmål som ligger i høringen. Et av de sentrale for oss er hvor enkelt vil det vil være å bruke dagens data direkte, eller om vi må legge til nye datafelt i vårt system.

Derrick mener også at det kan være lurt å vente til neste generasjons DBS er ferdig, som Derrick tidligere har indikert kan være klart i løpet av en tre- til femårsperiode.

- Jeg vil tro at det vil være enklere for verkstedene at vi tar det inn i den nye DBS. Det blir også enklere for verkstedene.

- Det er et poeng å ikke øke administrasjonsbyrden mer enn nødvendig. Vi må forsøke å finne fleksible og gode løsninger.

- Det er lagt en del forskjellige forslag på bordet, og jeg håper virkelig at flest mulig at de som har høringsinvitasjonen engasjerer seg, sier Ian Derrick.