Tall fra If viser at deler utgjorde 47.9 prosent av totalkostnaden ved en bilskadereparasjon hos selskapet i fjor.
Det er 1,2 prosent-poeng mer enn i 2021 (se tabell under)
- Jeg er helt sikker på at deleprisene kommer til å utgjøre en større andel i fremtiden, sier Vidar Brustad til Bilbransje24.
Han er leder for ettermarked motor hos If.
- Er det rimelig å anta at deleprisene kan passere 50 prosent av totalen i løpet noen år?
- Ja, det tror jeg. De viktigste årsakene er at delene i mange tilfeller blir større og mer kompliserte og dermed dyrere. I tillegg kommer kostnadene til alle sensorene.
- I løpet av tre år har trolig deleprisene bikket 50 prosent av den totale reparasjonskostnaden, sier Brustad.
I løpet av tre år har trolig deleprisene bikket 50 prosent av den totale reparasjons-kostnaden
Vidar Brustad
- Kunstig høye delepriser
Tilbake i 2019 utgjorde deler 43,5 prosent av totalkostnaden, viser historiske tall fra If.
- I 2020 fikk vi en kraftig økning av deleprisene som følge av korona, sier Brustad.
Deretter har prisene fortsatt å øke.
- Når man ser på prisene på mange av delene til nyere biler, er mange av disse kunstig høye. Det må være lov å stille spørsmål til prisingen på disse delene.
- Vi ser at det er store forskjeller mellom merker på stort sett samme delene, og det er også forskjell i den nordiske landene på samme delene, legger han til.
Økende snittskadepris
Brustad vil av konkurransehensyn ikke si noen om hva en gjennomsnittsskade utgjør i rene kroner, men er klinkende klar på å at denne er kraftig økende.
- Snittskaden har økt betydelig de siste årene. I fjor var økningen på rundt 9 prosent.
For 2020 og 2021 var økningen på rundt seks prosent årlig.
I fjor var deleprisene den sterkeste driveren, i tillegg til at skadene var større. Brustad gir følgende eksempel på hva som typisk har skjedd:
- Tidligere kostet det kanskje 5.000 kroner å få utbedret en skade på en støtfanger. Nå koster til tilsvarende støtfanger kanskje 20.000 kroner - fordi den har en mer komplisert struktur og inneholder en rekke sensorer.
- Sensorene er i mange tilfeller dyre. På toppen av dette kommer kalibreringen når den nye støtfangeren er montert, sier han.
Flere timer per jobb
Nyere biler har ifølge Brustad generelt større og mer kompliserte karosserideler.
- Det blir mer «komplette» karosserideler, som er større og erstatter flere små deler.
- Disse store delene er i mange tilfeller mer kompliserte å bytte ut, slik at tidsbruken går opp. Antall arbeidstimer per jobb vil øke som følge av mer komplekse reparasjonsmetoder, sier han.
Det finnes imidlertid et lyspunkt.
- Det kan godt tenkes at i fremtiden vil prisene på sensorer og andre deler bli rimeligere enn i dag, som følge av store produksjonsvolumer.
- I tillegg blir det kanskje også en standardisering av sensorene og systemer som kan være med på å presse prisene ytterligere ned, sier Brustad.
- Prisen på lakk- og lakkarbeid kommer til å utgjøre en mindre andel av den totale kostnaden når både deler og arbeid øker, sier han.
Ståtiden har økt
Tall fra If viser at ståtiden på skadeverkstedene i 2019 i gjennomsnitt var på åtte dager.
Ståtiden i 2020 økte som følge av sykdom og tilgang på deler. Alt som følge av korona. Den økte ytterligere i 2021, til tross for bedret deletilgang.
De siste årene har ståtiden økt til å i gjennomsitt være på ni dager i 2022. En betydelig økning, mener Brustad.
Han mener at det ikke er noen grunn til at ståtiden skal ytterligere opp, snarere tvert om.
- De verkstedene som jobber riktig med arbeidsprosesser har betraktelig lavere ståtid enn ni dager. Det er viktig å ha fokus på ståtiden fordi det er dyrt. Jo færre biler du har stående på verkstedet, jo bedre er det, sier Brustad.
- En fornuftig ståtid bør være på maks fem til seks dager. Det er noen verksteder som er på det nivået i dag, men det er ikke mange.
- De som har fokus på lean prosess har enklere for å få til dette, sier han.
Flere innløste biler
- Antall innløste biler har økt med 2,6 prosent det siste året, sier Brustad.
Han vil av konkurransehensyn ikke ut med hvor mange biler som ble innløst i fjor, men sier følgende på generelt grunnlag:
- Etter at vi endret innløsningsgrensene fra 60 prosent til 80 prosent har økningen av innløste biler stabilisert seg, og har bare en liten økning.
- På eldre biler har vi tatt bort prosentgrensen, og i sum har vi har klart å stabilisere innløsningen på et fornuftig nivå, sier Vidar Brustad.
