Derfor vil myndighetene stramme inn privatleasing av bil

Privatleasing er etter hvert blitt en etablert del av bilmarkedet i Norge.

Samtidig har avtaleformen i stor grad «levd sitt eget liv», regulert av standardkontrakter og bransjepraksis – ikke av et tydelig lovverk.

Nå vil myndighetene rydde opp.

Justis- og beredskapsdepartementet har sent et forslag til ny leielov på høring. Forslaget omfatter alle leieavtaler mellom næringsdrivende og forbrukere, men inneholder også et eget kapittel som retter seg direkte mot privatleasing av bil.

- Leasing har blitt finansiering i praksis

Hovedbegrunnelsen for lovforslaget er at privatleasing i dag ofte fungerer mer som finansiering enn som vanlig leie.

Avtalene har gjerne lang bindingstid, fast månedlig betaling og økonomiske konsekvenser ved tidlig oppsigelse. Forbrukeren betaler i praksis ned en betydelig del av bilens verdi, uten å eie bilen.

Likevel har leasing i mange tilfeller blitt markedsført som et enklere og mer fleksibelt alternativ til billån – og i stor grad uten de kravene som stilles til kredittavtaler.

Myndighetenes vurdering er at denne gråsonen ikke lenger er holdbar.

Svakt og uensartet forbrukervern

En annen sentral utfordring har vært store forskjeller i avtalevilkår mellom leasingselskapene.

I dag finnes det ingen egen lov som setter minimumsregler for privatleasing. Resultatet har vært:

• Uforutsigbare kostnader ved tilbakelevering
• Høye og varierende gebyrer ved avbrudd
• Skjønnsmessige vurderinger av slitasje og påkost

Tvister mellom forbrukere og leasingselskaper har vært et tilbakevendende tema, både hos Forbrukertilsynet og i mediene. Med ny leielov foreslår departementet ufravikelige regler, som skal sikre et minimumsvern for alle privatkunder.

Begrensning i bindingstid

Det foreslås at bindingstiden i leieavtalen settes til maksimalt 12 måneder.

Det er noe uklart hva dette forslaget vil innebære i praksis, men det kan tolkes som en betydelig innstramming sammenlignet med dagens kontraktsfrihet.

Manglende kredittvurdering har skapt risiko

I motsetning til billån har privatleasing ofte vært mulig å inngå uten en reell vurdering av kundens betalingsevne. Det har gjort leasing lettere tilgjengelig, men også økt risikoen for at husholdninger inngår forpliktelser de i praksis ikke har økonomi til å bære.

I lovforslaget foreslås det derfor at leasingforetak pålegges forklaringsplikt, kreditt-vurderingsplikt og avslagsplikt, tilsvarende reglene i finansavtaleloven. Leasing skal ikke lenger kunne brukes som en omvei rundt kravene som gjelder for lån.

Mer forutsigbarhet – ikke mindre leasing

Myndighetenes mål er å etablere ett helhetlig rammeverk som gir klarere rettigheter og plikter – både for forbrukere og tilbydere.

Departementet understreker at formålet ikke er å stoppe privatleasing som produkt. Tvert imot skal leasing fortsatt være et reelt alternativ til bilkjøp og billån.

Målet er å gjøre avtaleformen mer transparent, mer forutsigbar og bedre balansert.

Med den nye leieloven flyttes privatleasing tydeligere fra å være et kontraktsstyrt markedsprodukt – til å bli en lovregulert forbrukeravtale med klare rammer.