Privatleasing er etter hvert blitt en etablert del av bilmarkedet i Norge.
Samtidig har avtaleformen i stor grad «levd sitt eget liv»,
regulert av standardkontrakter og bransjepraksis – ikke av et tydelig lovverk.
Nå vil myndighetene rydde opp.
Justis- og beredskapsdepartementet har sent et forslag til
ny leielov på høring. Forslaget omfatter alle leieavtaler mellom
næringsdrivende og forbrukere, men inneholder også et eget kapittel som retter
seg direkte mot privatleasing av bil.
- Leasing har blitt finansiering i praksis
Hovedbegrunnelsen for lovforslaget er at privatleasing i dag
ofte fungerer mer som finansiering enn som vanlig leie.
Avtalene har gjerne lang bindingstid, fast månedlig betaling
og økonomiske konsekvenser ved tidlig oppsigelse. Forbrukeren betaler i praksis
ned en betydelig del av bilens verdi, uten å eie bilen.
Likevel har leasing i mange tilfeller blitt markedsført som
et enklere og mer fleksibelt alternativ til billån – og i stor grad uten de
kravene som stilles til kredittavtaler.
De viktigste endringene i forslaget til ny leielov
Privatleasing lovreguleres
Leasing av bil til privatpersoner defineres som «leiefinansiering» og får egne, ufravikelige regler i lov.
Sterkere forbrukervern
Avtalevilkår kan ikke fravikes til skade for forbrukeren. Standardkontrakter får klare rammer og det blir tydeligere definert hva som er en «mangel».
Begrensning i bindingstid
Det foreslås maks 12 måneders bindingstid. Dette kan tolkes som en betydelig innstramming sammenlignet med dagens kontraktsfrihet.
Tydeliggjøring av vedlikeholdsansvar
Ansvar for at service blir fulgt ligger fortsatt på forbrukeren, men utleier har det overordnede ansvaret for bilens tekniske stand og kan ikke bruke servicekrav til å skyve all teknisk risiko over leietaker
Begrenset kostnad ved avbrudd
Ved oppsigelse innenfor den avtalte leieperioden kan utleier kun kreve dokumentert økonomisk tap – normalt maks tre måneders leie.
Klarere regler og «minsteterskel» for påkost
Utleier kan kun kreve erstatning for skader, utover alminnelig slitasje og elde, som overstiger totalt 7.500 kroner.
Rente og startleie reguleres
Rentekomponent må avtales eksplisitt, og startinnskudd kan ikke overstige folketrygdens grunnbeløp (G) for tiden 130.000 kr. Ved heving før den avtale kan leieperioden kan forbrukeren kreve å få tilbakebetalt en forholdsmessig andel av det innbetalte innskuddet.
Kredittvurdering blir pliktig
Leasingselskap blir pålagt å vurdere kundens betalingsevne og kan måtte avslå avtalen – på linje med billån.
Kun finansforetak kan tilby leasing
Departementet foreslår at leiefinansiering kan bare tilbys av foretak med konsesjon etter finansforetaksloven.
Myndighetenes vurdering er at denne gråsonen ikke lenger er
holdbar.
Svakt og uensartet forbrukervern
En annen sentral utfordring har vært store forskjeller i
avtalevilkår mellom leasingselskapene.
I dag finnes det ingen egen lov som setter minimumsregler
for privatleasing. Resultatet har vært:
- Uforutsigbare
kostnader ved tilbakelevering
- Høye og
varierende gebyrer ved avbrudd
- Skjønnsmessige
vurderinger av slitasje og påkost
Tvister mellom forbrukere og leasingselskaper har vært et
tilbakevendende tema, både hos Forbrukertilsynet og i mediene. Med ny leielov
foreslår departementet ufravikelige regler, som skal sikre et minimumsvern for
alle privatkunder.
Begrensning i bindingstid
Det foreslås at bindingstiden i leieavtalen settes til maksimalt
12 måneder.
Det er noe uklart hva dette forslaget vil innebære i
praksis, men det kan tolkes som en betydelig innstramming sammenlignet med
dagens kontraktsfrihet.
Manglende kredittvurdering har skapt risiko
I motsetning til billån har privatleasing ofte vært mulig å
inngå uten en reell vurdering av kundens betalingsevne. Det har gjort leasing
lettere tilgjengelig, men også økt risikoen for at husholdninger inngår
forpliktelser de i praksis ikke har økonomi til å bære.
I lovforslaget foreslås det derfor at leasingforetak
pålegges forklaringsplikt, kreditt-vurderingsplikt og avslagsplikt, tilsvarende
reglene i finansavtaleloven. Leasing skal ikke lenger kunne brukes som en omvei
rundt kravene som gjelder for lån.
Mer forutsigbarhet – ikke mindre leasing
Myndighetenes mål er å etablere ett helhetlig rammeverk som
gir klarere rettigheter og plikter – både for forbrukere og tilbydere.
Departementet understreker at formålet ikke er å stoppe
privatleasing som produkt. Tvert imot skal leasing fortsatt være et reelt
alternativ til bilkjøp og billån.
Målet er å gjøre avtaleformen mer transparent, mer
forutsigbar og bedre balansert.
Med den nye leieloven flyttes privatleasing tydeligere fra å
være et kontraktsstyrt markedsprodukt – til å bli en lovregulert
forbrukeravtale med klare rammer.
Bilbransje24 og Bilpriser.no har et redaksjonelt samarbeid
Redaksjonene i Bilbransje24 og Bilpriser.no deler relevant informasjon og journalistiske ressurser i saker der det er hensiktsmessig. Målet er å styrke dekningen av bilfinansiering ut mot bilbransjen. Publisering av saker skjer selvstendig og redaksjonene gjør sine egne prioriteringer, vurderinger og konklusjoner..
