Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.
Det er noe gjenkjennbart over situasjonen til Hedin Mobility
Group: En suksesshistorie om en lokal virksomhet som med en aggressiv og ambisiøs vekststrategi blir
en gigant, både nasjonalt og internasjonalt.
Før den blir innhentet av virkeligheten.
Det er en fremgangsmåte vi ser i selskaper som befinner seg langt nede på kredittvurderingsskalaen
Eventyret begynte så tidlig som 1955, med Ingmar Hedins
inntreden i bilhandel i Sverige. I 1985 kjøpte han og sønnen Anders en
Mercedes- og Nissan-forhandler i Borås.
Siden den gang har bilhandelskonsernet bygget
seg opp til en av Europas største aktører med 11.000 ansatte og en omsetning på rundt 90
milliarder kroner, hvorav drøyt 5 milliarder i Norge.
Og som nå altså står midt i en finansiell skvis.
Etter sitt første underskudd på 40 år med et tap på 1,2
milliarder i 2024, fulgte et nytt milliardtap i fjor. Det er ikke lenger
snakk om en midlertidig kneik - men om alvorlige strukturelle problemer.
Kjernen i problemet er velkjent: Veksten er finansiert med
gjeld – i en tid da det var billig å låne penger.
Over 6 milliarder SEK i samlet gjeld, kombinert med svak
lønnsomhet, har gjort Hedin-konsernet sårbart. Når markedet samtidig bremser
opp, går gjelden fra å være en byrde – til å bli en alvorlig trussel.
Den svenske næringslivsavisen Dagens Industri, som følger Hedin-konsernet tett, har pekt
på at det ved årsskiftet bare var rundt en halv milliard igjen i kassa – til tross
for at den rett før var blitt fylt på gjennom salg av eiendom for til sammen
1,1 milliarder i Sveits og Belgia.
- Det er en fremgangsmåte vi ser i selskaper som befinner
seg langt nede på kredittvurderingsskalaen, uttalte en kredittanalytiker i Handelsbanken
til samme avis.
Kjøper tid
Det er et tegn på at alternativene er i ferd med å bli få
I forrige uke la konsernet fram et forslag til løsning. Eller rettere sagt: Utsettelse av innløsning, på obligasjonslån for en milliard
SEK som ble tatt opp i 2023 og forfaller til sommeren. Flytende rente på dette
er for tiden nær 10 prosent.
Løsningen er i realiteten et kompromiss med kreditorene – og
langt fra gratis.
Hedin ønsker å utsette innløsningen i 15 måneder, til 7.
oktober 2027. I bytte tilbyr de ved nytt forfall å betale obligasjonseierne 106
prosent av pålydende pluss en samtykkebonus på 0,5 prosent. Det gir Hedin en «utsettelseskostnad» på over 70 millioner, i
tillegg til den løpende renten.
Samtidig strammes det inn. Det blir stans i utbytter og begrensninger på
gjeld.
Markedet vil heller vil gi Hedin mer tid enn å risikere en mer dramatisk løsning
I tillegg må eierne selv på banen med friske penger: 500
millioner kroner i ny egenkapital og garantier for ytterligere 250 millioner.
Det er et tegn på at
alternativene er i ferd med å bli få.
At over 76 prosent av obligasjonseierne har signalisert støtte, tyder på at markedet heller vil gi Hedin mer tid enn å
risikere en mer dramatisk løsning.
Det samme gjelder bankene, som ifølge selskapet er villige
til å forlenge lån på 5,5 milliarder kroner fram til juni 2027.
Men bankene vil kunne stille betingelser til at selskapet frigjør
mer kapital. Om ikke Hedin klarer å hente inn alt på bedre operasjonell drift
og høyere marginer på bilsalg, må det i neste runde tas kraftigere grep.
Da kan spørsmålet fort bli hva mer de må selge unna
Da kan spørsmålet fort bli hva mer de må selge unna - selv
om nedsalg av forhandler-virksomhet sikkert vil sitte langt inne for forretningshoder med vekst i sitt DNA.
Hedin sliter med røde tall i flere av markedene de er inne i. Det er i denne sammenhengen greit å minne om at virksomhetene i Norge (Hedin Automotive, tidligere Bavaria, og Porsche) over tid har vært blant de mer lønnsomme i klassen.
En utsettelse – ikke en løsning
Det mest interessante i den siste ukes Hedin-utspill er likevel ikke selve
refinansieringen, men hva den avslører.
Kapitalinnsprøytningen og låneforlengelsen gir Hedin et
viktig pusterom og er sannsynligvis avgjørende på kort sikt. Men tid er bare verdifull
hvis den brukes til å gjøre driften lønnsom.
Har bilgiganten nok tempo i seg til å komme i mål i tide?
Spareprogram sto allerede på agendaen i 2025. Det året tapte
konsernet 1,1 milliarder.
Det grunnleggende problemet er langt fra løst: Hvordan
selskapet igjen skal bli lønnsomt, i et bilmarked som neppe vil løfte seg mye
fremover.
Og har bilgiganten nok tempo i seg til å komme i mål i tide?
Hvis ikke, risikerer denne historien å få et velkjent siste
kapittel: At regningen til slutt likevel må gjøres opp - bare senere, og ofte til
en høyere pris.