Dette er en kommentar. Innholdet er forfatternes egne meninger.
I 2025 ble det registrert nær 180.000 nye personbiler, opp nær 40 prosent fra året før. Likevel er det vanskelig å finne spor av rekordstemning i forhandler-regnskapene.
Når store aktører leverer resultatmarginer som knapt er synlige på bunnlinjen etter et historisk sterkt bilår, forteller det noe viktig om den økonomiske virkeligheten i norsk bilbransje.
Problemet er ikke lenger først og fremst hvor mange biler som selges
Problemet er ikke lenger først og fremst hvor mange biler som selges, men hvor lite de tjener på hver enkelt bil. Og den lavere inntjeningen har flere årsaker.
Bilforhandlernes 2025-resultater begynner nå å tikke inn. Selv om det finnes unntak, tegner de i hovedsak det samme bildet; økt nybilvolum og omsetning, men resultatene følger ikke i samme grad etter.
Resultatene fra flere av de største aktørene illustrerer utfordringen.
Bertel O. Steen Detalj leverte i fjor et driftsresultat på 27 millioner kroner av en omsetning på 13,9 milliarder kroner. Det gir en margin på 0,2 prosent - i et år hvor forhandlerkjeden solgte 38 prosent flere nye biler enn året før.
Møller Bil økte omsetningen med 22 prosent, til nær 30 milliarder. Resultat før skatt endte på 151 millioner kroner - en margin på 0,5 prosent.
Når dette er status etter i «tidenes bilår» i norsk bilbransje, er det ikke rart om flere bekymrer seg for hvordan det vil gå i år – og i årene fremover.
Fra rekordår til «normalår»
Legger man registreringstallene til grunn, ser det så langt ut som et «normalår» for personbilmarkedet i 2026. Men det er trolig litt for enkel matematikk.
Hadde dette vært idrett, ville få ha bestått en doping-test.
Markedet er nå ekstremt kampanjedrevet. Det er vanskelig å finne en aktør som ikke tilbyr et «kunstig stimuli» i form av priskutt, «gratis» utstyrspakker eller – ikke minst – lav rente for å opprettholde volumene.
Hadde dette vært idrett, ville få ha bestått en doping-test.
De fleste opplever et marked med mindre «pull» og at det må «pushes» mer. Går man av gassen, vil salget utvilsomt droppe.
Slik situasjonen er nå, peker det i realiteten mot en årstakt på 130.000-140.000.
Så kan man alltids håpe på et lite løft mot slutten av året, drevet av utsiktene til 37.500 kroner i økt elbil-moms fra 1. januar 2027. Dette vil likevel bare være en periodiseringseffekt, med påfølgende lavere salg på nyåret.
(Enda) mindre igjen per bil
Bilbransjens største utfordring er likevel ikke nivået på nybilsalget, isolert sett.
Konkurransen i det norske bilmarkedet er hardere enn noen gang, og nye merker fortsetter å strømme inn. Tesla dominerer i perioder fullstendig og kinesiske produsenter går aggressivt til verks og fortsetter å ta markedsandeler. Til sammen har disse i år 35 prosent av nybilmarkedet i Norge.
Dette øker presset på marginene lokalt, samtidig som produsentene fortsetter å dra til marginskruen ovenfra.
Da er det dårlig nytt for flere bilmerker at kundemiksen også har endret seg.
Dette øker presset på marginene lokalt, samtidig som produsentene fortsetter å dra til marginskruen ovenfra
Tradisjonelt har privatkundene vært ryggraden i lønnsomheten i personbilsalget. Privatkunder kjøper gjerne finansiering, forsikring, serviceavtaler og tilleggsutstyr. De er også mindre prisorienterte enn store flåtekunder.
Når større deler av nybilsalget skjer til næringsaktører, leasing-kunder og bilutleie-selskaper, blir det mindre fortjeneste igjen per bil.
Volkswagen er et tydelig eksempel på situasjonen. Ifølge tall fra Bilpriser.no ble kun 339 av totalt 1.761 nye personbiler i mai levert til en privatkunde. Det gir en «privat-andel» på 19 prosent. Hittil i år er den på 34 prosent.
Når en så stor del av volumet flyttes over til profesjonelle innkjøpere med betydelig forhandlingsmakt, presses marginene ytterligere. Bilutleieselskaper og andre flåtekunder kjøper gjerne store volumer, men disse er sjelden de mest «lønnsomme» bilene.
Det er mye uttalt - og berettiget - misnøye rundt i merkeorganisasjonene om dagen, rett og slett fordi dagens marginbilde for forhandlerne ikke er bærekraftig.
Mercedes-Benz er blant merkene hvor forhandlerne opplever marginskvis - og BOS-direktør Thorbjørn Myrhaug er en av få bilimportører som åpent har tatt til orde for at marginene må opp. Ellers er det foruroligende stille hos de fleste importørene.
Mindre drahjelp fra servicemarkedet…
Samtidig fortsetter presset mot en annen - og svært viktig - inntektskilde: Servicemarkedet.
Konsekvensen er at flere merkeverksteder opplever at det er mer krevende å fylle opp kapasiteten
Den høye elektrifiseringstakten er utfordrende. For de fleste merkene består nå store deler av null- til femårs-parken av elbiler. Det betyr færre verkstedtimer, mindre delesalg og lavere vedlikeholdsbehov.
Mye av dette er fram til nylig blitt kompensert gjennom garantiarbeid, programvare-oppdateringer og «barnesykdommer» på elbilene. Nå er kvaliteten blitt betydelig bedre, og mange av disse oppdragene er borte.
Konsekvensen er at flere merkeverksteder opplever at det er mer krevende å fylle opp kapasiteten. Enkelte har allerede kommet dit at de vurderer å redusere bemanningen, i første omgang gjennom naturlig avgang.
Servicemarkedet vil fortsatt være viktig, men det økonomiske bidraget det tradisjonelt har gitt til en forhandler blir langt mer krevende å opprettholde.
Merkeforhandlerne har heller ikke klart å «ta tilbake» stor nok del av «kringtjenestene», som bilglass og smart repair.
… og fra bruktbilmarkedet
Etter en periode med generelt gode marginer på bruktbiler, har det i år blitt vanskeligere.
Etter en periode med generelt gode marginer, som gjorde bruktbiler til en god inntektskilde for mange forhandlere, har det i år blitt vanskeligere.
Tempoet er fortsatt høyt, men markedet er nå mer selektivt og prisene er under press.
Det pekes spesielt på eldre elbiler, utenfor garantitiden. Aktører Bilbransje24 har vært i kontakt med sier at de forventer ytterligere verdifall på mer enn fem år gamle elbiler.
Den største utfordringen for bilbransjen er altså ikke om det blir solgt færre nye biler, men at det tjenes for lite penger på hver av dem – i alle ledd i verdikjeden.
Og det ser ikke lysere ut i tiden fremover.
.