Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.
For noen
uker siden skrev Bilbransje24 om Bauda som gikk ut og lovet en årslønn på
inntil 933.000 kroner i et forsøk på å rekruttere nye bilskadereparatører.
I
dag forteller Albjerk Bil Lier at de tilbyr signeringsbonus for
på 30.000 kroner til mekanikere som signerer ny avtale med forhandleren.
Solberg Bil
i Grenland er også ute og tilbyr en signeringsbonus på 25.000 kroner for å få
besatt en ledig mekanikerstilling.
Om ikke
annet så vil disse aktørene i alle fall i en periode trolig få økt oppmerksomhet
rundt sine stillingsannonser. Stuntet til Bauda gikk landet rundt etter at
Bilbransje24 hadde skrevet om saken.
Disse virkemidlene speiler bare det grunnleggende problemet
Lokalavisene
Drammens Tidende fikk selvsagt med seg hva Albjerk har gjort, og Varden har
skrevet en sak om grepet til Solberg Bil.
At bedriftene tar i bruk disse virkemidlene for å tiltrekke seg arbeidskraft, er høyt forståelig, og egentlig ikke overraskende.
De speiler bare det grunnleggende problemet: Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet i denne delen av bilbransjen.
Dette er ikke noe nytt fenomen, det har over tid vært dårlig tilgang på
mekanikere, bilskadereparatører og annen kvalifisert arbeidskraft til servicemarkedet.
Når dette drar seg til, og blir stadig mer synlig, øker naturligvis også presset på lønningene.
Lønn ser selvsagt en
viktig driver, og kanskje den aller viktigste for attraktiviteten til mange
yrker. Men her blir bilbransjen stående i en klassisk «spagat» - mellom å være attraktive og risikoen for et galopperende lønnsnivå for
servicemarkedsmedarbeidere.
For tiden er det stor usikkerhet rundt hvor
bilsalget går, marginene på salg av både nye og brukte biler, og hva
elektrifiseringen betyr for inntjeningen i servicemarkedet. En «lønns-galopp» ute av kontroll er noe
bilbransjen absolutt ikke trenger.
Den store utfordringen er i «andre enden»: Rekrutteringen
Den store utfordringen er i «andre enden»: Rekrutteringen. Denne
har bransjen gjort mange gode forsøk på å få opp, gjennom årtier.
Noen aktører
har nå begynt å tenke nytt. Rekrutteringen starter allerede bokstavelig talt i barnehagen.
Gumpen Skade og Bilpleie hadde i fjor høst besøk av en barnehage hvor de håpefulle
små fikk mulighet til å lakkere syklene sine.
Den samme
bedriften har også invitert rådgiverne på skoler, for å sikre at denne viktige
gruppen av veiledere har oppdatert kunnskap om hva bilbransjen faktisk er, og
hvilke store muligheter som ligger i å velge en yrkeskarriere gjennom
bilbransjen.
Tesla har
også gjort et stunt med å donere flere flunkende nye Model Y til videregående
skoler over hele landet. Tenk hvor motiverende det er for elevene å få «klådd
på» en av de mest moderne og mest solgte bilmodellene i Norge.
Andre merker og importører har gjort tilsvarende i mange år.
Det er selvsagt
viktig å opprettholde et godt tilbud innenfor bilfagene på skoler over hele
landet. Det får man bare til hvis det er nok søkere, og i neste runde må
bilbransjebedriftene være seg sitt ansvar bevisst i å ta inn lærlingene som
søker plass.
NBF og
Vidar Strande gjør og har gjort en imponerende jobb med å markedsføre bilfagene.
I en stor lastebil full av relevant utstyr har Strande og gjengen hans reist
rundt og gjort alt de kan, for å vise frem mangfoldet og friste de unge
håpefulle.
I tillegg har de spilt på humor, lyst og entusiasme. Det har
resultert i at med på lasset har det vært en stor, gammel V8-motor. Den fyres og
høres.
Lyst
skapes gjennom både engasjement, lønn, inkludering, muligheter og evnen til å
tenke nytt.
Ved å fokusere for tungt på bare én av faktorene kan bransjen kjøpe seg et dyrt problem i årene som kommer.