- I Norge har kjøp og bruk av bil alltid blitt sett på som
dyrt fordi bilavgiftene har vært så høye, sier Jan Petter Røssevold.
Han er seniorrådgiver i OFV og står bak rapporten
«Personbiler, avgifter og konsekvenser 2000-2023».
- I enkelte tilfeller har engangsavgiftene for nye bensin-
eller dieselbiler utgjort over femti prosent av kjøpsprisen.
- Nettopp virkningene av avgiftssatsene og endringene fra år
til år, gjenspeiles i nybilsalget, legger han til.
Rapporten gir en komplett oversikt over såkalte «ikke
bruksavhengige bilavgifter», og endringene av disse de siste 23 årene.
Avgiftene påvirker modellutvalget
Røssevold minner om at bilavgiftenes opprinnelige formål
først og fremst var å sikre staten inntekter hvert år.
- I takt med den kraftige økningen i antall elbiler, som
inntil 1. januar 2023 var fritatt for merverdiavgift og andre engangsavgifter,
har statens inntekter fra nybilsalget gått merkbart ned, sier han.
- Det til tross for kraftig økte avgifter på personbiler med
bensin- eller dieselmotor samt hybrider og ladbare hybrider.
- Når vi ser på avgiftsendringene over tid, er det veldig
tydelig at dette påvirker modellutvalget, altså hva som tilbys fra
bilforhandlerne. Dette påvirker bilkjøpernes valg og tidspunktet for innføring
av nye avgiftsendringer påvirker ganske umiddelbart registreringstallene.
2007-endringene: Voldsom dieselbilvekst
Seniorrådgiveren sier at bilbransjen og bilkjøpere har i
alle år etterlyst en større grad av forutsigbarhet i bilavgiftene, for å ha
mulighet til en korrekt og effektiv omstilling.
Han gir et par eksempler som viser hvor sterk effekten av
avgiftsendringer kan være:
- I fjor ønsket alle bilen før nyttår for å unngå prisøkninger som følge av de nye avgiftene,
sier Røssevold og minner om hva som skjedde i 2007.
Da ble avgiftsendringene som favoriserte kjøp av nye biler
med dieselmotor innført. Det året økte antall førstegangsregistrerte nye dieselbiler
med 82 prosent, sammenlignet med året før.
I årene 2007 til 2011 hadde tre av fire nye personbiler
dieselmotor. På få år ble den store bensinbildominansen historie.
- I år utgjør elbilandelen drøyt 83 prosent.
- Dette er eksempler på hvordan bilavgiftene, som er villet
politikk, også bidrar til å forme kjøretøybestanden til enhver tid, sier
Røssevold.
Ett år til 2025-målet
Nå gjenstår det kun ett år før vi er ved det politisk
vedtatte 2025-målet, som er at alle nye personbiler da skal være
nullutslippsbiler.
- Målet innebærer ikke et forbud mot salg av bensin- og
dieselbiler, som mange kanskje tror. Men det er uansett et mål og en viktig del
av det grønne skiftet.
- Om vi når målet, gjenstår å se. Det kan bli utfordrende å
hente inn alle de siste 17 prosentene som gjenstår, sier Jan Petter Røssevold.
