BOS: Skjerper kravene til skade-verkstedene

Mercedes-Benz-importøren er nå i ferd med å stille nye krav til bilskadeverkstedene. De øvrige BOS-merkene vil trolig følge etter.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nye materialer, nye modeller og metoder, samt elektrifiseringen av bilparken er begrunnelsen for hva importøren nå gjør. 

- Dagens og morgendagens bilmodeller stiller mye større krav til både kompetanse og utstyr, og dette tar vi nå tak i, sier Tor Simonsen til Bilbransje24

Han er skadesjef i Bertel O. Steen med overordnet ansvar for all bilskadevirksomhet hos importørene, men er formelt ansatt i Mercedes-Benz Norge.

Simonsen har lang erfaring fra bilskade og lakk. Han kommer senest fra stillingen som daglig leder for skadevirksomheten til Erik Arnesen i Ski, men har også en fortid som skade- og lakkansvarlig i NBF.

Det er fabrikken som avgjør hvordan sertifiseringen skal utføres

Tor Simonsen, BOS

Importøren av Mercedes-Benz har så langt sertifisert bilskadeverkstedene på Brobekk i Oslo, og Arna i Bergen.

I tillegg er skadeverkstedene til BOS Detalj i Ålesund, Tønsberg og Kokstad i Bergen i prosess med å bli sertifisert.

- Vi legger opp til å sertifisere ytterligere syv verksteder i løpet av 2024, sier Simonsen.

Det nye sertifiseringsprogrammet og hvordan den norske importøren tenker rundt en ny sertifisering av bilskadeverkstedene ble presentert på «Fagdag Mercedes-Benz bilskade», som importøren nylig arrangerte for forsikringsbransjen, bilskadeverksteder og andre samarbeidspartnere.

Omfattende program

Sertifiseringen av bilskadeverkstedene som skal utføre strukturskadearbeid på nye helelektriske modeller fra Mercedes-Benz er omfattende.

- Det er fabrikken som avgjør hvordan sertifiseringen skal utføres, og vi som importør samarbeider tett med dem, sier Simonsen.

Han legger til at det er betydelig investeringer som må til både i form av utstyr og kompetanse.

- Verkstedene må ha en rekke nye verktøy, og et enkelt kurs kan ta inntil en uke å gjennomføre. Å få fatt i kvalifiserte instruktører til å holde kursene er også en utfordring, sier skadesjefen.

Han minner om at det ikke bare er de produktive bilskadereparatørene som trenger kompetansepåfyll, men at det også gjelder kundemottagere, takstfolk og ledelse på bilskadeverkstedene.

Simonsen deler bakgrunnen for sertifiseringen inn i tre deler:

  • Nye karosserikonstruksjoner betyr nye materialer, nye metoder. I tillegg kommer stadig flere modellvariasjoner i kombinasjon med økende elektrifisering av stadig flere modeller.
  • Del to handler om økende kompleksitet rundt riktig verktøy og utstyr. Eksempler på dette er 3D-målesystemer og softwarebaserte sveisemaskiner.
  • Det tredje er kunnskap og kvalifikasjon og er knyttet opp til menneskene som skal stå for opplæring, utførelse og ledelse av bilskadeverkstedene.

Brukte deler - en stor utfordring

Arne Sørli er teknisk sjef hos Mercedes-Benz Norge og krystallklar på at brukte deler representerer en betydelig utfordring for skadeverkstedene, og at enkelte brukte deler ikke skal brukes.

- Ratt og rattaksel skal alltid byttes ved utløst kollisjonspute på førersiden. Elektrisk drevne tannstenger skal også byttes ved skade på forstilling.

- I gamle dager hadde vi styresnekker og de tålte mye. Det gjør ikke de nye elektriske tannstengene, sa Sørli under sin presentasjon.

Han trakk også frem at det kan være utfordrende å bruke brukte lykter.

- Det mangler også i en del tilfeller QR-kode på brukte lamper, og da er det vanskelig å få kalibrert lampen på den riktige måten. En annen utfordring er eksempelvis at en «eldre» høyvolt TPC-varmer (varmeelement red. anm.) på en EQS ikke er like god en de som sitter på nyere EQS, var Sørlis budskap til salen.

Vi har ennå ikke funnet løsninger som gjør at forsikringsselskapene kan ta over ansvaret

Arne Sørli, BOS

Batteri-problematikk

Mercedes-Benz er også skeptiske til å benytte brukte høyvolts-batterier ved bilskadereparasjoner

- Høyvoltbatterier er også ny teknologi. Batteriene bygges på forskjellige måter. Bilprodusentene er forsiktige. Mercedes-Benz har alltid vært opptatt av sikkerhet, og dette gjelder også i forhold til høyvoltteknologien, sa Sørli.

- Våre batterier er ikke laget for å kunne åpnes. Siden vi ikke har mulighet til å gå inn å sjekke batteriet, så må vi resirkulere batteriene. 

- Vi har ennå ikke funnet løsninger som gjør at forsikringsselskapene kan ta over ansvaret, sa Sørli.

På direkte spørsmål fra salen sa han at dagens høyvolts-batterier i Mercedes-Benz ikke kan åpnes.

- Batteriene har ikke noe system for å få ut fuktighet. Ingen ventiler i bunn som finnes hot noen andre bilprodusenter. Dette er forseglede batterier.

- Mercedes-Benz forsegler med lim i stedet for gummipakning. Fordelen er at vi har lite fuktproblematikk. Det får vi bekreftet fra Batteriretur som åpner dem.

Siden Mercedes-Benz ikke har på plass systemer for å reparere batteriene, er det heller ingen grunn til å åpne dem, var Sørlis budskap til salen.

Lyspunkt

Fremtiden ser imidlertid lysere ut når det gjelder høyvolts-batterier som benyttes i Mercedes-Benz.

- I EQS og EQE og en del nye modeller er batteriene konstruert for å åpnes. Nå mangler vi bare folk som kan gjøre dette. I tillegg kommer også muligheter for å reparere batteriene på plug-in hybrider var budskapet fra Sørli.

Simonsen oppsummerte utfordringene knyttet opp til brukt av brukte deler.

- De er tre aktører som må samhandle. Bilverkstedene, bildemontørene og forsikringsselskapene.

- Bildemontørene har gjort en fantastisk jobb de siste årene, men det må opp på et mye høyere nivå. Vi skal inngå et samarbeid med et utvalg leverandører som vi kan gå god for. I den sammenheng er det er viktig å få aksept hos forsikringsselskapene for de leverandørene vi har valgt å inngå et samarbeid med, sa Tor Simonsen.