Merk at denne artikkelen er over to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nye materialer, nye modeller og metoder, samt elektrifiseringen av bilparken er begrunnelsen for hva importøren nå gjør.
- Dagens
og morgendagens bilmodeller stiller mye større krav til både kompetanse og utstyr,
og dette tar vi nå tak i, sier Tor Simonsen til Bilbransje24
Simonsen
har lang erfaring fra bilskade og lakk. Han kommer senest fra stillingen som
daglig leder for skadevirksomheten til Erik Arnesen i Ski, men har også en
fortid som skade- og lakkansvarlig i NBF.
Det er fabrikken som avgjør hvordan sertifiseringen skal utføres
Tor Simonsen, BOS
Importøren
av Mercedes-Benz har så langt sertifisert bilskadeverkstedene på Brobekk i
Oslo, og Arna i Bergen.
I tillegg er skadeverkstedene til BOS Detalj i Ålesund,
Tønsberg og Kokstad i Bergen i prosess med å bli sertifisert.
- Vi
legger opp til å sertifisere ytterligere syv verksteder i løpet av 2024, sier
Simonsen.
Det nye
sertifiseringsprogrammet og hvordan den norske importøren tenker rundt en ny
sertifisering av bilskadeverkstedene ble presentert på «Fagdag Mercedes-Benz
bilskade», som importøren nylig arrangerte for forsikringsbransjen,
bilskadeverksteder og andre samarbeidspartnere.
Omfattende
program
Sertifiseringen
av bilskadeverkstedene som skal utføre strukturskadearbeid på nye helelektriske
modeller fra Mercedes-Benz er omfattende.
- Det er
fabrikken som avgjør hvordan sertifiseringen skal utføres, og vi som importør
samarbeider tett med dem, sier Simonsen.
Han legger
til at det er betydelig investeringer som må til både i form av utstyr og
kompetanse.
-
Verkstedene må ha en rekke nye verktøy, og et enkelt kurs kan ta inntil en uke
å gjennomføre. Å få fatt i kvalifiserte instruktører til å holde kursene er
også en utfordring, sier skadesjefen.
Han minner
om at det ikke bare er de produktive bilskadereparatørene som trenger
kompetansepåfyll, men at det også gjelder kundemottagere, takstfolk og ledelse
på bilskadeverkstedene.
Simonsen
deler bakgrunnen for sertifiseringen inn i tre deler:
Nye karosserikonstruksjoner betyr nye materialer, nye metoder. I tillegg kommer stadig flere modellvariasjoner i kombinasjon med økende elektrifisering av stadig flere modeller.
Del to handler om økende kompleksitet rundt riktig verktøy og utstyr. Eksempler på dette er 3D-målesystemer og softwarebaserte sveisemaskiner.
Det tredje er kunnskap og kvalifikasjon og er knyttet opp til menneskene som skal stå for opplæring, utførelse og ledelse av bilskadeverkstedene.
Arne Sørli
er teknisk sjef hos Mercedes-Benz Norge og krystallklar på at brukte deler
representerer en betydelig utfordring for skadeverkstedene, og at enkelte
brukte deler ikke skal brukes.
- Ratt og
rattaksel skal alltid byttes ved utløst kollisjonspute på førersiden. Elektrisk
drevne tannstenger skal også byttes ved skade på forstilling.
- I gamle dager
hadde vi styresnekker og de tålte mye. Det gjør ikke de nye elektriske
tannstengene, sa Sørli under sin presentasjon.
Han trakk
også frem at det kan være
utfordrende å bruke brukte lykter.
- Det
mangler også i en del tilfeller QR-kode på brukte lamper, og da er det vanskelig
å få kalibrert lampen på den riktige måten. En annen utfordring er eksempelvis
at en «eldre» høyvolt TPC-varmer (varmeelement red. anm.) på en EQS ikke er like god en de som sitter på nyere EQS, var
Sørlis budskap til salen.
Vi har ennå ikke funnet løsninger som gjør at forsikringsselskapene kan ta over ansvaret
Arne Sørli, BOS
Batteri-problematikk
Mercedes-Benz
er også skeptiske til å benytte brukte høyvolts-batterier ved
bilskadereparasjoner
- Høyvoltbatterier
er også ny teknologi. Batteriene bygges på forskjellige måter. Bilprodusentene
er forsiktige. Mercedes-Benz har alltid vært opptatt av sikkerhet, og dette gjelder også i forhold til høyvoltteknologien, sa Sørli.
- Våre
batterier er ikke laget for å kunne åpnes. Siden vi ikke har mulighet til å gå
inn å sjekke batteriet, så må vi resirkulere batteriene.
- Vi har ennå ikke
funnet løsninger som gjør at forsikringsselskapene kan ta over ansvaret, sa Sørli.
På direkte
spørsmål fra salen sa han at dagens høyvolts-batterier i Mercedes-Benz ikke kan
åpnes.
- Batteriene
har ikke noe system for å få ut fuktighet. Ingen ventiler i bunn som finnes hot noen andre bilprodusenter. Dette er forseglede batterier.
- Mercedes-Benz
forsegler med lim i stedet for gummipakning. Fordelen er at vi har lite
fuktproblematikk. Det får vi bekreftet fra Batteriretur som åpner dem.
Siden
Mercedes-Benz ikke har på plass systemer for å reparere batteriene, er det
heller ingen grunn til å åpne dem, var Sørlis budskap til salen.
Fremtiden
ser imidlertid lysere ut når det gjelder høyvolts-batterier som benyttes i
Mercedes-Benz.
- I EQS og
EQE og en del nye modeller er batteriene konstruert for å åpnes. Nå mangler vi
bare folk som kan gjøre dette. I tillegg kommer også muligheter for å reparere
batteriene på plug-in hybrider var budskapet fra Sørli.
Simonsen
oppsummerte utfordringene knyttet opp til brukt av brukte deler.
- De er
tre aktører som må samhandle. Bilverkstedene, bildemontørene og
forsikringsselskapene.
- Bildemontørene
har gjort en fantastisk jobb de siste årene, men det må opp på et mye høyere
nivå. Vi skal inngå et samarbeid med et utvalg leverandører som vi kan gå god
for. I den sammenheng er det er viktig å få aksept hos forsikringsselskapene
for de leverandørene vi har valgt å inngå et samarbeid med, sa Tor Simonsen.