F. v.: Trond Furuli i Skade og Lakk AS og Jørn Narvestad i Harald A. Møller studerer en brukt baklykt. I bakgrunnen Knut Ole Magistad fra Norges Bilbransjeforbund.Foto: Odd Erik Skavold Lystad
Sentrale skadeledere om brukte deler: Dette må til for å lykkes
Det er for dårlig kvalitet på for mange deler – men positiviteten til brukte deler øker i skadebransjen.
Merk at denne artikkelen er over to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Leverandørene av brukte deler til
norske skadeverksteder har fortsatt en vei å gå – men det er gjort mye riktig
de siste årene.
Det mener flere
sentrale skadeledere.
- Det har helt
klart vært et kvalitetsløft hos veldig mange av bildemontørene.
Det sier Jørn
Narvestad, skadesjef i Harald A. Møller.
- Går vi et par år
tilbake i tid snakket vi mye om hvordan vi skulle lykkes med brukte deler, sier
han.
- Det dreide seg om
risikofaktorer, sporbarhet og dokumentasjon – ting som var essensielt for å
komme seg videre. Jeg føler vi har kommet et langt stykke på vei, sier skadesjefen.
For at vi skal lykkes må vi kompensere produktiviteten til våre ansatte
Jørn Narvestad, Harald A. Møller
Ikke god nok
kvalitet
Møller har brukt
mye tid internt for å fortelle ansatte hvorfor bruken av brukte deler er viktig
– og har i flere tilfeller også vært nødt til å etablere kompensasjonsordninger for å dekke inn
tidsbruk på deler som ikke har god nok kvalitet.
- Vi opplever
fortsatt deler som kommer møkkete, udemonterte og fulle av skade, sier
Narvestad.
- Ofte er det ikke
notater om småbulker, rustflekker og så videre på delene vi bestiller. For at
vi skal lykkes med dette må vi kompensere produktiviteten til våre ansatte. Det
er vi villig til for å klare å få det til, sier han.
Ansatte som jobber
med produktivitetsbonus, må i mange tilfeller kompenseres for den ekstra
forbrukte tiden det i en del tilfeller går med på deler som ikke er i slik tilstand skadeverkstedene forventer.
Har kuttet
enkelte leverandører
Trond Furuli er
daglig leder i Skade og Lakk AS, som med to avdelinger og 61 ansatte er en av de
større skadeaktørene i Østfold.
Han lar seg også
frustrere av deler som ikke holder god nok kvalitet.
- Av og til lurer
vi på «hvordan kan de sende fra seg deler man må skjønne at ingen vil ha?»,
sier Furuli.
Skade og Lakk har
til enhver tid mellom 90 og 110 biler i «produksjon».
- Når vi får slike
deler fører det til at vi blir forsinket med bilen. Da får vi utgifter til leiebil for kunden, en frustrert mekaniker og en parkeringsplass som oppholdes,
sier Furuli.
- Har dere
kuttet enkeltleverandører fordi kvaliteten har vært for dårlig?
- Ja, det har vi.
- Men bilbransjen
har gått fra mye deleskifting til oppretting igjen – og vi vil motivere til bruk
av brukte deler, også, sier Furuli.
I dag får Skade og
Lakk tre lastebiler med deler hver natt – en fra hver av importørene hvis
merker de jobber mest med: Bertel O. Steen, Harald A. Møller og Volvo.
Nye deler kommer i
all hovedsak etter «just in time»-prinsippet. Det er sjelden tilfellet med
brukte deler.
- Bruktdelene
kommer kanskje tre til fem dager før vi trenger dem, sier Furuli.
- Og vi bruker mye
tid på bestilling. Slik systemet er i dag må det søkes bredt, og flere
henvendelser må sendes, sier han.
Furuli savner et
system hvor verkstedene kan sende en felles henvendelse til «alle» aktører.
- Det brukes alt
for mye tid på trykking og plunder i dagens DBS, sier han.
Tror på
merkespesialisering
I Harald A. Møller
opplever de mye det samme som Skade og Lakk.
- Men vi må
fortsatt sikre kvalitet hos tredjepartsleverandørene, som igjen leverer til vår
hovedleverandør, sier Narvestad.
Han savner også mer
struktur og rutine på emballering.
- Vi må sikre at
delene kommer frem hele, og at de som skal transportere dem kan noe om bildeler.
- Bildeler kan ikke
transporteres med alt mulig annet, med karosserideler nederst og ei girkasse
oppå. Det å få emballering som i stor grad kan gjenbrukes er viktig, og er med
på å sikre kvaliteten på leveringen, sier han.
Faggruppa
styrker samarbeidet
Det skal fungere, og da er vi avhengig av at vi jobber sammen for å få det til.
Trond Furuli, Skade og Lakk
De to skadelederne
er samstemte i at jobben som nå gjøres på tvers av bransjeorganisasjonene
Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Norges Biloppsamleres Forening (gjerne kjent
som «lille NBF») er med på å styrke bevisstheten og kvaliteten i det som
leveres.
De to
organisasjonene har etablert en faggruppe med representanter fra begge NBF-ene –
både på organisasjons- og medlemsnivå.
- Det er generelt
gjort en veldig bra jobb fra bildemontør-bransjens side, det får vi
tilbakemeldinger på internt, sier Jørn Narvestad.
- Vi må spille
hverandre gode for å få til dette, sier Furuli i Skade og Lakk.
Bærekraft og
gjenbruk trenger ikke alltid være veldig billig, mener han.
- Det handler ikke
nødvendigvis om pris.
- Men det skal fungere.
Da er vi avhengig av at vi jobber sammen for å få det til, og denne faggruppa
er med på akkurat det, sier Trond Furuli.