På det meste var mer enn hver femte nye personbil en ladbar hybrid. For flere merker har disse bilene nærmest vært «livlinen». Nå går en æra mot slutten.
Merk at denne artikkelen er over to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Eventyret om ladbare hybrider i det norske bilmarkedet startet 2012.
Det året ble det registrert til sammen 329 nye ladbare
hybrider i Norge, og de første modellene med litt volum på OFVs registreringsstatistikk
var Toyota Prius (175 biler) og Opel Ampera (150 biler).
Siden den gang er det registrert nær 196.000 nye ladbare hybrider.
I tillegg er det importert nesten 18.000 brukte.
«Toppåret» var i 2021, hvor det ble registrert 38.200 stykker, og ladbare hybrider utgjorde 22 prosent av totalmarkedet for personbiler.
Hittil i år (til og med september) er antallet 6.642. Det er 3.700 færre enn til samme tid i fjor (-36 %). Med den varslede avgiftsøkningen fra 1. januar 2024 er det grunn til å tro at registreringene vil ta seg opp fram mot årsskiftet.
Den ladbare engangsavgiften
Med «dobbel drivlinje» øker vekten, og dermed engangsavgiften. For at ikke ladbare hybrider skal straffes urimelig hardt, og dermed bli uselgelige, har de hatt et fradrag i egenvekten ved beregning av avgiftene i Norge. Størrelsen på fradraget har variert og var på det høyeste 26 prosent.
I 2018 var vektfradraget 23 prosent, men fra 1. juli 2018 ble det krav til en elektrisk rekkevidde på minimum 50 km for å oppnå maksimalt fradrag i egenvekten.
Fra 2022 ble fradraget redusert til 15 prosent, samtidig som rekkeviddekravet økte til 100 km.
Fra 2023 ble vektfradraget redusert til 10 prosent og i forslaget til statsbudsjett for 2024 fjernes det helt.
«Subsidie-avhengig»
Med «dobbel drivlinje» er en ladbar hybrid både dyrere å produsere
og har høyere vekt. For å konkurrere med andre drivlinjer har de vært avhengig
av å bli «subsidiert» gjennom et fradrag i egenvekten ved beregning av engangsavgift i Norge.
Siden 2012 er mer enn hver femte nye ladbare hybrid på det norske markedet levert av Volvo
Slik det nå ser ut, og med Stortingets 2025-mål om at alle nye
biler da skal være utslippsfrie, er trolig dagene for ladbare hybrider i det norske
bilmarkedet snart talte.
Leasing-favoritt
Lavere avgifter (den gang vektfradraget var betydelig) og
høy momsandel av listeprisen, har gjort ladbare hybrider spesielt attraktive
for leasing.
Totalt ligger næringsandelen av
personbilsalget på rundt 40 prosent, men på ladbare hybrider har den i flere år vært over 80 prosent.
-
Flest Volvo
Siden 2013 har syv av Volvos modeller blitt levert som
ladbare hybrider. Fram til i dag har merket registrert nær 42.000 nye
personbiler med denne drivlinjen i Norge. Det utgjør 33 prosent av Volvos
nybilsalg i denne perioden.
Det betyr også at siden 2012 er mer enn hver femte nye
ladbare hybrid på det norske markedet levert av Volvo (21 %).
Det gjør merket
til «tidenes største» på OFV-statistikken over ladbare hybrider i Norge.
Merkets bestselgende modell har vært XC60 med i alt 15.600
registreringer, foran XC90 med 9.200 og V60 med 8.000.
To av tre Mitsubishi
Den desidert mest populære ladbar hybrid-modellen på det
norske markedet har vært Mitsubishi Outlander.
Denne ble lansert i april 2014 og var i salg fram til mars
2021. Det ble registrert i alt 25.400 nye Outlander PHEV, som alene sto for
67 prosent av Mitsubishis volum av nye personbiler i denne perioden. Ladbare hybrider utgjorde i perioden 2014 og fram til i dag 74 prosent av merkets nybilsalg i Norge.
Parallelt med nybilsalget er det importert over 9.000 brukte
Outlander PHEV.
Det utgjør nær 60 prosent av alle ladbare hybrider som har
blitt bruktimportert til Norge i denne perioden. Dette er også biler som har
gitt - og fortsatt gir - et godt bidrag til servicemarkedet hos Motor Gruppen.
På det meste 6 av 10 fra BMW
Den første ladbare hybrid-modellen fra BMW registrert ny i
Norge var i8. Det skjedde i 2014, og to år etter solgte BMW over 2.600 ladbare
hybrider, godt drevet av 2-serie Active Tourer og X5.
BMW har etter hvert levert en rekke modeller som ladbare
hybrider. Likevel er det 2-serie med totalt 7.272 biler og X5 med 6.129 som er merkets
bestselgere fram til i dag.
Andelen ladbare hybrider nådde toppen i 2020, hvor mer enn
seks av ti nye BMW ble levert med denne drivlinjen. Året etter økte antallet ytterligere
og endte på nær 6.100, men andelen gikk noe tilbake - til 55 prosent.
Volkswagen to år som markedsleder
Hos Volkswagen nådde ladbare hybrider toppen i 2016. Med nær
6.900 biler og 33 prosent markedsandel var merket klart størst på denne
drivlinjen det året.
I 2016 utgjorde de ladbare hybridene 26 prosent Volkswagens
personbilsalg i Norge. Merket var også markedsleder i 2017, men ble da pustet
tett i nakken av Volvo.
De mest populære ladbar hybrid-modellene fra Volkswagen har
vært Golf GTE med totalt 10.200 solgte (fra den kom i 2015) og Passat GTE med totalt
9.600.
Siden høsten 2020 har den ladbare RAV4 alene stått for nær en tredel av Toyotas salg i Norge
Hver tredje Toyota
Den ladbare hybrid-utgaven av RAV4 kom til Norge høsten
2020 og fram til og med september i år er det registrert 14.142 stykker.
De
siste årene har denne modellen hatt høy andel, både av Toyota-salget og av
ladbare hybrider generelt.
Siden høsten 2020 har den ladbare utgaven av RAV4 alene
stått for nær en tredel (30 %) av Toyotas salg i Norge.
Mercedes størst på ladbar diesel
Mercedes er det sjette største ladbar hybrid-merket i Norge, noen få biler bak Toyota.
De første bilene kom til Norge i 2015 og ved tre anledninger har ladbare hybrider utgjort mer enn en tredel av registreringene til Mercedes: 2017 (42 %), 2018 (40 %) og 2020 (35 %).
Ingen i Norge har registrert så mange ladbare diesel-hybrider som Mercedes.
Av totalt 9.923 ladbare diesel-hybrider registrert så langt i Norge, står Mercedes for 42 prosent.
De øvrige diesel-ladehybridene fordeler seg på Volvos «pioner-hybrid» V60 (33 prosent) og Audi Q7 (25 prosent).
