- Uvanlig virkemiddel ved lønnskonflikter
Såkalt «dagsing», som nå pågår hos Bertel O. Steen Bergen, er en lovlig aksjonsform for ansatte. Dette er årsaken til at det ikke er et utbredt virkemiddel ved lønnsoppgjør.
Publisert
Merk at denne artikkelen er over tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Som Bilbransje24 skrev om i går gjennomfører 79 fagorganiserte ansatte hos Bertel O. Steen Bergen nå en gå sakte-aksjon, eller såkalt «dagsing», som betyr at de reduserer arbeidsinnsatsen til 45 prosent av normalen.
- Jeg tror vi kan telle på en hånd hvor mange tilfeller det har vært av «dagsing» i bilbransjen i løpet av de ti siste årene, sier Hans Tore Hagland til Bilbransje24.
Han er forhandlingsleder i Bilbransjeforbundet, og har lang erfaring med både lønnsoppgjør og tariffspørsmål i bilbransjen.
Hagland er også en sentral person på arbeidsgiversiden når det forhandles om Biloverenskomsten, som er den sentrale tariffavtalen mellom NBF/NHO og Fellesforbundet/LO.
- Erfaringen er at «dagsing» koster mer enn det smaker, for begge parter, legger forhandlingslederen til.
Regelverket
«Dagsing» kommer av ordet dagtidsaksjon. Dette er en lovlig aksjonsform for ansatte med tariffavtale når det ikke oppnås enighet i lokale lønnsforhandlinger.
Streik er kun et virkemiddel som er tillatt brukt ved brudd i de sentrale lønnsforhandlingene.
Dagtidsaksjon er en avtalt «gå sakte-aksjon» hvor de ansatte må være til stede 100 prosent av arbeidstiden, men hvor de yter 45 prosent arbeidsinnsats og mottar 45 prosent lønn.
Det er dette som nå foregår i Bertel O. Steen Bergen, hvor 79 av de totalt 105 ansatte i servicemarkedet i selskapet er medlem av Fellesforbundet, og dermed er bundet av tariffavtalen.
- «Dagsing» er hjemlet i Biloverenskomsten, men kan altså bare brukes ved lokale lønnsforhandlinger, sier Hagland.
Erfaringen er at «dagsing» koster mer enn det smaker, for begge parter
Mange er ferdige med oppgjøret
- I år var det sentrale oppgjøret ferdig ganske sent på våren. De lokale lønnsforhandlingene kan som kjent ikke begynne før det sentrale oppgjøret er ferdig.
- Mitt inntrykk er at det fortsatt er et betydelig antall bilbransjebedrifter som ikke er ferdig med de lokale lønnsoppgjøret, selv om brorparten nok nå er i havn, sier Hagland.
Det sentrale tillegget ble i år på fire kroner gjeldende fra første mai.
- Når jeg har snakket med medlemsbedrifter rundt om i landet så er inntrykket at de fleste har gitt et lokalt tillegg på mellom fire og seks til syv kroner, men jeg har også hørt om de som har gitt høyere lokale tillegg, sier han.
Rammen for årets lønnsoppgjør var på totalt 3,7 prosent.
- Jeg tror de fleste bilbransjebedriftene havner innenfor rammen. Det er i alle fall inntrykket mitt, sier Hagland.
Holder stillingen
NBFs forhandlingsleder mener at bilbransjebedriftene med tariffavtale stort sett har fulgt lønnsutviklingen til de andre yrkesfagene.
- Hvor stor andel bevegelig lønn tror du det er i servicemarkedet?
- Dette vet jeg ikke, men jeg tror at andelen er ganske stabil med en bevegelig andel lønn på rundt ti prosent av total lønn. Samtidig er det betydelige forskjeller de ulike bedriftene imellom.
- Vet du noe om hvor stor overtidsbruken er?
- Nei, jeg har ikke oppdaterte tall for dette, men inntrykket er bruken av overtid er ganske stabil. Hadde det vært store bevegelser her, tror jeg at NBF hadde fått signaler om det.
- Hva kan si om «turnoveren» i bilbransjen. Er det flere som slutter nå enn før?
- Det tror jeg ikke. Antallet som begynner og slutter i bransjen er ifølge de signalene jeg har fått ganske stabil, sier Hans Tore Hagland.
