Nio bygger lade-nettverk: Derfor har de ikke Teslas kapasitets-utfordringer

Tesla og Nio har (minst) én ting til felles: Begge bygger ut egne ladenettverk i markedene de etablerer seg.

Tesla i form av et omfattende nettverk av superchargere, mens Nio satser tungt på utbygging av såkalte batteribyttestasjoner med tilhørende lynladere.

Tesla med ambisiøse ladeplaner – opplever kjempe-utfordring

Som Bilbransje24 skrev om i går, møter Tesla nå betydelig utfordringer knyttet til etableringen av nye anlegg rundt i landet. Til sammen planlegges det superchargere på 32 nye lokasjoner, i tillegg til de 83 stedene Tesla har i dag.

Årsaken er at Statnett av hensyn til strømnettets kapasitet har instruert en generell søknadsplikt for nettselskapene for alle tilknytninger på over 1 MW (megawatt, 1.000 kW). Tilknytning gis på vilkår, som betyr at nettselskapene kan redusere effekten når belastningen i strømnettet er stor.

Før sommeren var forventet behandlingstid for søknadene på tre til seks måneder.

Tesla har sendt «bekymringsmelding» til Statnett, hvor de påpeker at det nå vil være krevende å opprettholde et tilstrekkelig høyt tempo i utbyggingen av ladenettverket.

Denne utfordringen opplever ikke Nio.

Lavere kapasitetsbehov

Den kinesiske produsenten er nå i full gang med å etablere sitt eget nettverk i Norge. Etter planen skal etter hvert settes opp 20 «Power Swap Stations» i Sør- og Midt-Norge. Målet er å ha alle på plass innen utgangen av 2022.

Den første er nå på plass ved E18 i Lier utenfor Drammen, hvor åpningen skjer i løpet av desember.

Espen Byrjall er ansvarlig for Nios ladeinfrastruktur i Norge. Han sier til Bilbransje24 at de er kjent med problemstillingen med søknadsplikt, men at dette ikke påvirker Nios utbyggingsplaner, og foreller hvorfor:

- En «Power Swap Station» har 13 batterier, og på maksimal trafikk trenger vi ikke mer enn 650 kilowatt, sier Espen Byrjall.

- I tilknytning til batteribyttestasjonene etablerer vi gjerne inntil fire hurtigladere som har opptil 180 kW effekt, men effekten «lastbalanseres» og totalbelastningen for anlegget kan settes til aldri å være mer enn 1 megawatt.

- Nio har tidligere kommunisert at en byttestasjon har kapasitet til 312 batteribytter i døgnet. Da går ikke dette regnestykket helt opp?
- Det er teoretisk tall, basert på kun selve batteribyttet. Vi ser at et komplett batteribytte inkludert inn og utkjøring i praksis tar rundt 6 minutter, som betyr 10 per time. Det gir en døgnkapasitet på 240 bytter, sier Byrjall.

Derfor omfattes ikke Nios installasjoner av søknadsplikten.

- En Power Swap Station er designet både med tanke på et lavt kapasitetsbehov, og ta opp minst mulig plass (fotavtrykk på 65 kvm, red. anm.). Det er vår «game changer», sier han.

Derfor er det krevende for Nio å finne lokaler i storbyene

Flere næringsmeglere Bilbransje24 har snakket med sier at det er veldig vanskelig for Nio å finne drømmelokalene i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Dette er årsaken.

Ser behovet for kontroll

Byrjall sier han har forståelse for at Statnett vil ha kontroll med totalbelastningen i strømnettet.

- Norge har et godt sentralnett, men begrensningen ligger nok i det regionale og lokale nettet.

Terskel-verdier

Om et nettverk med 20 stasjoner vil være tilstrekkelig for å dekke ladebehovet for Nio-eierne, sier Nios «ladesjef»:

- Lokasjonene er spredt slik at det maksimalt er 25 mil mellom dem og kapasiteten på batteribytte gjør at man ikke skal behøve å tenke på å stå i kø.

- Vi har også laget «terskel-verdier» for antall biler i et område, som bestemmer når vi eventuelt må sette opp flere byttestasjoner, sier Espen Byrjall.