Statsbudsjettet: Øker rekkevidde-kravet på ladbare hybrider, full omregistrerings- og trafikkforsikrings-avgift for elbiler
Dette er de viktigste endringene i de bilrelaterte avgiftene i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.
Merk at denne artikkelen er over fire år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Solberg-regjeringen har nå lagt frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2022.
Merk:
I morgen presenterer den nye Ap/Sp-regjeringen sin plattform og deretter vil de legge fram sitt forslag til Statsbudsjett for 2022 med eventuelle endringer.
- Sterke insentiver i skatte- og avgiftssystemet til å velge lav- og nullutslippsbiler har gitt et kraftig fall i inntektene fra bilavgifter fra 65 mrd. kroner i 2013 til i underkant av 40 mrd. kroner i 2021, skriver regjeringen i en pressemelding om bilavgiftene, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
– Dersom dagens innretning av bilavgiftene videreføres, vil statens inntekter fortsette å falle kraftig i årene fremover.
- Regjeringen foreslår derfor en pakke med avgiftsøkninger som bremser nedgangen i avgiftsinntektene, samtidig som insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes. Inntektene fra omleggingen bruker vi til å finansiere lettelser i trinnskatten, sier Sanner.
Regjeringen foreslår å videreføre momsfritaket for elbiler ut 2022.
De viktigste endringene
Her er de viktigste endringene den avtroppende regjeringen foreslår i bilrelaterte avgifter i 2022:
Økt rekkeviddekrav, samt lavere fradragsprosent for ladbare hybrider forventes å gi staten en merinntekt på nær en milliard i 2022.
Nye avgifter for elbiler forventes å gi nær en halv milliard.
Full omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift for elbiler - dette sier budsjettet:
- Det er nødvendig å stramme inn fordelene for ladbare hybridbiler for å få opp elbilandelen. Videre foreslås det å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften. Disse fordelene har lite å si for beslutningen om å kjøpe elbil, samtidig som de ville gitt betydelige inntektstap fremover.
I tillegg foreslår regjeringen å redusere trafikkforsikringsavgiften for å motvirke noe av kostnadsøkningen for bilistene ved økt CO2-avgift, tilsvarende 95 kroner per år.
Trafikkforsikringsavgiften forventes å gi netto 140 millioner kroner i merinntekt for staten, mens omregistreringsavgiften vil gi 300 millioner kroner, anslår regjeringen.
Ladbare hybrider: Øker rekkeviddekravet fra 50 til 100 km.
Regjeringen foreslår å øke kravet til elektrisk rekkevidde for ladbare hybridbiler fra 50 til 100 km, for at denne typen biler skal kunne oppnå maksimalt vektfradrag i engangsavgiften.
Samtidig foreslås det å redusere fradragssatsen til 15 prosent.
Anslås å gi en milliard i økte inntekter til staten på årsbasis.
Økte satser i CO2-komponenten i engangsavgiften
Regjeringen foreslår å øke avgiftene for de to laveste CO2-trinnene med 35 prosent utover generell prisjustering på 1,3 prosent.
Dette gir økt avgift for personbiler med CO2-utslipp over 87 gram per kilometer.
De øvrige trinnene prisjusteres (1,3 prosent).
Anslås å gi 175 millioner i merinntekt til staten på årsbasis.
Veibruksavgift og CO2-avgift
For bensin prisjusteres veibruksavgiften, men CO2-avgiften øker med nesten 30 prosent.
Små endringer i dieselavgiftene (skal være provenynøytralt), og vil ifølge regjeringen ikke gi utslag på pumpeprisene.
Vrakpantavgiften - ingen endringer