- Tror ikke på moms på elbiler fra nyttår
Mulig regjeringspartner Senterpartiet er for innføring av moms på elbiler, men partiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener det neppe blir innført fra 1. januar 2022.
Publisert
Merk at denne artikkelen er over fire år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Norges Bilbransjeforbund (NBF), Bilimportørenes Landsforening (BIL) og Norges Automobilforbund (NAF) anbefaler at man venter med innfasing av avgifter på elbiler til 2024.
Så lenge er var det kun MDG og Venstre som kunne love at de ville vente.
Det kom klart til uttrykk under debatten om bilavgifter og elbil-moms i regi av NBF, BIL og NAF på Arendalsuka i dag.
Både Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet bekreftet at de ønsker å innføre moms på elbiler. I første omgang på de dyrere bilene og med et «bunnfradrag» på 600.000 kroner.
FrP er eneste partiet som klart tilkjennegir at de ønsker å innføre full moms på elbiler, så snart som mulig.
- Må forberede seg på moms
De rødgrønne partiene er enige om innføring av moms på elbiler.
Dersom det blir regjeringsskifte til høsten, er det derfor trolig bare et spørsmål om tid før det blir en realitet.
- Arbeiderpartiet har hatt denne modellen med moms på verdien over 600.000 kroner i to alternative budsjetter - betyr det at dere har hastverk med å få på plass dette i 2022?
Det spørsmålet stilte ordstyrer Camilla Ryste fra NAF til Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Svein Roald Hansen.
- Jeg vil tro det, fordi både SV og Sp har samme modell som oss. Blir det oss tre i regjering er det et punkt det er fort gjort å bli enig om, svarte Hansen.
- Det betyr at forbrukerne og bilbransjen må forberede seg på et momsforslag som gjelder fra 1. januar?
- Det kan de, men hvorvidt vi skal bruke 1. januar eller et senere tidspunkt blir en diskusjon, svarte Hansen.
2022 kommer fort fort
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sa under debatten at hun ikke tror at dette kan skje fra nyttår.
- Jeg tror at vi egentlig snakker mer om 2023 enn 2022, sa Arnstad fra scenen.
- Grunnen til det er at statsbudsjettet som legges frem i høst legges frem av den sittende regjeringen. Da vil det bli dårlig tid for en eventuell ny regjering å gjøre forandringer, sa hun.
Arnstad pekte på at en eventuell ny regjering i praksis har et tre ukers «vindu» for å gjøre endringer, gjennom en tilleggsproposisjon, og at det er begrenset hvor mange endringer som kan gjøres i en slik proposisjon.
- Vi må ha tid nok til å gå grundig gjennom problemstillingen, og da syns jeg en tilleggsproposisjon kan være for knapp i både omfang og tidsperspektiv, sa Marit Arnstad.
