Gjensidige: Slik skal vi øke andelen brukte deler
Skadebransjen mener flere sentrale spørsmål må avklares før man øker omfanget av brukte deler. - Vi har tatt en ledende posisjon i arbeidet med sirkulærøkonomi, men vil involvere bredt og løse utfordringene i samarbeid med bransjen, forsikrer Pål Hestegrei i Gjensidige.
Merk at denne artikkelen er over fire år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bilimportører, forhandlere og verksteder er bekymret for det tempo forsikringsbransjen nå legger opp til i implementeringen av brukte deler.
De mener det er for tidlig å innføre styring av oppdrag til utvalgte verksteder.
- Bilbransjen ønsker brukte deler velkommen. All fornuft tilsier at gode brukte deler skal brukes på nytt.
Her må hele verdikjeden inn og alt må være på plass.
Det sier adm. direktør Stig Morten Nilsen i Norges Bilbransjeforbund.
- Men det er mange forutsetninger som må avklares før dette igangsettes i større skala.
- Vi er positive til tenkningen, men ingen er tjent med at noen kjører et sololøp. Her må hele verdikjeden inn og alt må være på plass.
- Vi må få til en vinn-vinn situasjon for alle parter, inkludert kunden. Først da vil vi få resultater.
- Enn så lenge er vi ikke der, sier NBF-direktøren, og viser til innspill NBF løftet frem allerede i 2013:
- Etablere komplette systemer/rutiner for sporing og historikk på delene
- Etablere komplette systemer for logistikk
- Avklaring av garantiansvaret
- Avklaring av reklamasjonsretten, både mht. forbrukerkjøpsloven og lov om håndverktjenester
- Avklaring av marginstruktur
Gjensidige svarer
Gjensidige har gjennomført et større pilotprosjekt, hvor de sammen med 21 bilverksteder og 6 bildemonterere har satt fokus på brukte deler.
Selskapet har konkludert, og gitt beskjed om at sirkulærøkonomi nå skal tas inn i avtalene med skadeverkstedene.
- Vi har tatt en ledende posisjon i arbeidet med bærekraft og god sirkulærøkonomi, og ambisjonen er at vi skal gå i front på dette området fremover også.
Det sier Pål Hestegrei, som leder takst og innkjøp motor i Gjensidige.
Han presiserer at det ikke vil skje ukritisk og at endringene gjøres i samarbeid med aktørene.
- Etter evalueringen av piloten jobber vi nå videre sammen med deltakerne. Vi arbeider med en plan for hvordan vi involverer resten av våre avtaleverksteder.
- Her ser vi på hva som har fungert godt og hva som må forbedres. Det gjelder deletilgang, logistikk, kvalitet og kommunikasjon. I dette arbeidet ønsker vi å involvere bredt, sier han.
Vi snakker her om å bruke likeverdige deler i skadereparasjoner av biler som er utenfor den generelle nybilgarantien.
Kvalitet
- Vi snakker her om å bruke likeverdige deler i skadereparasjoner av biler som er utenfor den generelle nybilgarantien, som normalt er fem eller syv år, sier Hestegrei.
- Delene vil være brukte, men originale deler av god kvalitet som ikke er eldre enn bilens alder. De skal heller ikke ha gått lenger enn bilen det byttes til.
Verkstedene kontrollerer og godkjenner delene før bruk, og arbeidet skal på vanlig måte være fagmessig utført. Dette gjelder også karosserideler som benyttes innenfor garantiperioden mot gjennomrusting av karosseriet, som normalt er 12 år.
- Så lenge deler er likeverdige, det vil si originale og ikke eldre enn bilen for øvrig, vil dette normalt ikke utfordre vanlige garantibestemmelser, sier han.
Garantiansvar
Gjensidige har mange år hatt 8 års reparasjonsgaranti på en skade som utbedres på et av deres avtaleverksteder. Med denne dekker Gjensidige reklamasjon på arbeidet som ble utført og/eller delene som ble byttet i forbindelse med skaden. Reparasjonsgarantien følger bilen så lenge den er forsikret hos oss Gjensidige.
- Er reparasjonsgarantien på 8 år etter Gjensidigs mening tilstrekkelig for å avklare hvem som har garantiansvaret ved en reklamasjon?
- Gjensidiges reparasjonsgaranti gjelder også når brukte deler benyttes og vil tre inn i den grad reklamasjonen ikke dekkes av vanlige garantibestemmelser, svarer Hestegrei.
- Det fremgår i taksten dersom det er benyttet likeverdig deler, og verkstedet tar på vanlig måte vare på faktura fra leverandør på aktuelle deler.
- Verksteder sier til Bilbransje24 at systemene/logistikken som håndterer brukte deler er mangelfulle, blant annet med hensyn til sporbarhet, og foreløpig ikke er egnet for større volumer?
- Gjensidige har et absolutt krav om sporbarhet for å kunne verifisere bilmodell, alder og kjørelengde. Delene skal være merket, slik at de kan spores tilbake til det kjøretøyet de er demontert fra.
- Alle aktører som leverer likeverdige deler til våre avtaleverksteder skal oppfylle dette.
Verkstedet kan avvise deler med dårlig kvalitet eller manglende identifikasjon.
Hestegrei sier at krav til merking gjelder både karosseri- og mekaniske deler. Alle leverandørene (bildemonterere) som Gjensidiges avtaleverksteder benytter skal ha slike systemer på plass.
Han understreker at dette vil følges tett, og eventuelt utvikles videre i samarbeid bransjen.
- Verkstedet kan avvise deler med dårlig kvalitet eller manglende identifikasjon.
Styring av oppdrag
Gjensidige har uttalt at «vi vil i svært betydelig grad prioritere reparasjoner hos de verkstedene som prioriterer gjenbruk».
- Er det ikke for tidlig for forsikringsselskapene å innføre «skadestyring»?
- Bruk av likeverdige deler er egentlig ikke noe nytt, og piloten viser at det er fullt mulig å øke volumet på gjenbruk på en trygg måte, svarer Hestegrei.
Han sier videre at Gjensidige er opptatt av at det blir utviklet gode løsninger og systemer.
- Bærekraft og sirkulærøkonomi tas i større grad inn i avtaleverk og samarbeidsmøter med våre avtalepartnere, slik at dette blir en naturlig del av de kriteriene som vektlegges ved styring av oppdrag.
- Leveranse på bærekraft vil være blant kriteriene etter hvert som man får involvert bredt, sier Hestegrei.
Det å benytte brukte deler skal ikke gå på bekostning av noen.
Marginer
- Hvordan er marginene på brukte deler, målt i forhold til nye deler?
- Ut over den miljømessige gevinsten, er vi opptatt av at alle aktørene også skal ha en økonomisk gevinst. Marginene er sammenlignbare, selv om marginene på nye deler varierer mye, svarer Hestegrei.
Han viser til at de kommersielle størrelsene er et avtaleforhold mellom partene.
- Under piloten ble det avtalt en marginfordeling som fungerte godt. Bildemontørene fikk økt salg og verkstedene fikk tilført mer arbeid. Det å jobbe på denne måten har faktisk også vært et tiltak for å få mer arbeid til verkstedet, som kan fakturere flere timer.
- Bildemontørene har sin fortjeneste gjennom salg av deler, og skadeverkstedene har et avtalt delepåslag som gjør at dette gir butikk for dem, sier han.
- Det å benytte brukte deler skal ikke gå på bekostning av noen. Det må være en gevinst for alle involverte, sier Pål Hestegrei.