Kommentar: <navn>, <tittel>
En betydelig utfordring for frie verksteder
Merkeforhandlerne og bilimportørenes økende iver etter å etablere gode bruktbilprogrammer er dårlig nytt de store verkstedkjedene.
Merk at denne artikkelen er flere år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.
De siste dagene har Bilbransje24 publisert en rekke artikler hvor det fremkommer at de fleste av bilimportørene og deres merkeforhandlerkjeder enten har eller kommer til å skaffe seg et bruktbilprogram.
Etableringen av denne type programmer har naturligvis flere motiver.
Felles innhold og identitet gjør det lettere å kommunisere budskapet, programmet gir tydelig merverdi og skaper trygghet og tillit. Det gjør bruktbilen, og forhandleren den kjøpes fra, mer attraktiv.
Brukt på riktig måten burde det også være mulig å hente ut noe bedre marginer på bilene, selv om det i perioder er viktig nok at bruktbilprogrammet bidrar til å holde omløpshastigheten oppe.
Men det viktigste er mulighetene det gir i servicemarkedet, og ikke bare i form av utvidede garantier i 12 eller 24 måneder.
Hvis - og helst når - sertifiserte bruktbiler selges med en service- og vedlikeholdsavtale, er limet festet.
Da er disse bilene utenfor rekkevidde av alle de frie verkstedkjedene i de årene avtalen gjelder for.
Erik Trosby i Volvo Car Norway sa for noen dager siden at service- og vedlikeholdsavtale er et viktig satsingsområde for Volvo-organisasjonen når de selger brukte biler gjennom sitt Selekt-program.
I neste runde vil det være med på å opprettholde aktiviteten og sysselsettingen på merkeverkstedet.
Det bør det være for de øvrige aktørene i markedet også.
Noen mer effektiv måte for en merkeforhandler til å holde de frie verkstedene "på armlengdes avstand", finnes knapt.
Dersom norske merkeforhandlere klarer å øke lojaliteten på servicemarkedet markant som følge av salg av service- og vedlikeholdsavtaler på bruktbilene, oppnår de to ting:
Fornøyde kunder, samt et betydelig større bidrag fra servicemarkedet på noe eldre bilpark.
Sistnevnte kan et stykke på vei trolig veie opp for den lavere inntjeningen i servicemarkedet fra ladbare biler - i det minste i en periode.
I neste runde vil det være med på å opprettholde aktiviteten og sysselsettingen på merkeverkstedet. Mens man forbereder seg på en ny hverdag, som på et eller annet tidspunkt nesten utelukkende vil bestå av ladbare (les helelektriske) biler.
Kanskje er det å selge en bruktbil med en service- og vedlikeholdsavtale minst like effektivt for å sikre inntjeningen på servicemarkedet, som å pristilpasse deler og arbeid til eldre biler.
Det bør i alle fall være mer forutsigbart.
