Firmabilskatten på elbiler er dobbelt så høy som fordelen

Skattleggingen av fordeler skal som prinsipp svare til den reelle fordelen. For elbiler er det i dag en stor ubalanse.

Endringer i firmabilbeskatningen på elbiler har medført at man skattes langt mer enn den faktiske fordelen. Beregninger viser at elbiler overbeskattes med opp mot 108 prosent.

Fra 2023 ble verdsettelsesrabatten på 20 prosent på elbiler fjernet i Statsbudsjettet, og elbiler er dermed likestilt med andre biler i beskatningen av firmabiler.

Rabatten ble innført i 2005 (opprinnelig 25 prosent), og har siden variert mellom 20 og 50 prosent, og har vært et viktig virkemiddel for å stimulere flere til å velge elbil som firmabil. I 2020 var det da også ifølge Finansdepartementet hele 14.800 nordmenn som hadde valgt elbil som firmabil.

Med skatteøkningen på elektriske firmabiler valgte regjeringen Støre i Statsbudsjettet for 2023 - bevisst eller ubevisst – å fravike et av de grunnleggende prinsippene i beskatning av naturalytelser; Nemlig at det skal være et samsvar mellom størrelsen på den skattbare fordelen, og det som arbeidstakeren ville ha blitt pådratt seg dersom han selv hadde måttet bære kostnadene ved å holde tilsvarende bil privat.

Ifølge våre beregninger er det nå en stor ubalanse på dette området, med en overbeskatning fra 79 til 108 prosent på et utvalg biler.

Videre ble endringen gjennomført uten hverken høringsrunde blant berørte parter eller konsekvensutredninger, noe man burde kunne forvente.

For å illustrere ubalansen kan vi ta utgangspunkt i en firmabil med skattemessig listepris på 480.000 kroner. Brukeren av denne bilen blir fordelsbeskattet for 129.880 kroner, mens kostnaden ved å drifte bilen (som elbil) beløper seg til 68.124 kroner i året (2023-tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken, korrigert for renteutgifter og bompenger).

Med andre ord er det en overbeskatning på hele 91 prosent.

På to år har firmabilbeskatningen økt med 50 prosent på bilen til 480.000 kroner, etter at verdsettelsesrabatten først ble redusert fra 40 prosent til 20 prosent fra 2021 til 2022, og så fjernet helt i år.

Disse tallene vitner om en manglende respekt for prinsippet om samsvar mellom skattbar fordel og privat fordel.

Det er for øvrig ikke første gang firmabilbeskatningen er i ubalanse.

Tilbake i 2003 ble firmabilbeskatningen innklaget til Sivilombudsmannen av syv store organisasjoner, bl.a. Norges Bilbransjeforbund, Elbilforeningen og Selgerforbundet om størrelsen på kilometersatsene.

Organisasjonene kunne sannsynliggjøre at de fastsatte kilometersatsene var vesentlig høyere enn de faktiske bilholdskostnadene.

Sivilombudsmannen gav sin fulle støtte til organisasjonene, og firmabilbeskatningen ble lagt om fra 2005. I sitt tilsvar anførte Sivilombudsmannen at det er viktig blant annet av hensyn til borgernes tillitt til skattesystemet at kilometersatsene i størst mulig grad oppfattes å svare til den reelle fordelen den private bruken innebærer.

Vi har all grunn til å anta at det samme hensynet gjelder også nå i 2023.