Fem «bilregioner» dominerer bilsalget i Norge: USA, Europa, Kina, Sør-Korea og Japan.

Kinesiske merker spiser andeler - slik har bilsalget endret seg i Norge

Som da Sør-Korea tidlig på 90-tallet utfordret bilmerker fra Japan og Europa, er nå kinesiske merker på vei inn i det norske markedet. Se historikk for «bilmerkenes opphav» siden 1991 - og hvordan dette har endret seg de siste årene her.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over fire år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste to årene har de kinesiske bilmerkene begynt å gjøre seg bemerket på de norske salgsstatistikkene.

Forrige gang biler fra produsenter tilhørende i en ny «bilregion» entret banen på den måten, var tidlig på 90-tallet. Da dukket de koreanske merkene opp, og fikk etter hvert godt feste i markedet.

Hvor lang tid vil det ta før de kinesiske er etablert på et høyt nivå?

Det tok de koreanske merkene drøyt fem år å oppnå en markedsandel på over sju prosent i Norge. Registreringstall fra OFV viser at de kinesiske merkene hittil i år (t.o.m. 20. februar) har en andel på 6,1 prosent.

Hvor lang tid vil det ta før de kinesiske er etablert på det nivået - og kanskje enda høyere?

Bilbransje24 har sett på utviklingen i salget av nye personbiler på det norske markedet, hvor alle bilmerkene er plassert i det vi definerer som de fem store «bilregionene»:

  • Europa, USA, Japan, Sør-Korea og Kina.
  • Oversikten omfatter perioden fra 1991 og frem til i dag.

Bilbransje24 vil fremover oppdatere disse «regionstallene» i forbindelse med de månedlige registreringsstatistikkene fra OFV.

Slik har vi vurdert

Inndelingen er gjort etter bilmerkets opphav og tilhørighet - ikke etter landet der bilen er produsert.

De fleste merker er enkle å plassere. For eksempel er det liten tvil om BMWs tyske opphav (her lagt i region Europa), så vel som Toyotas japanske tilhørighet.

I enkelte tilfeller kan det være vanskeligere å plassere bilmerkene i en region/et land. Noen har åpenbare tilhørigheter til flere land, som Polestar og Ford.

Dette er merkene vi har vurdert spesielt, og hvor de er plassert i denne oversikten:

  • Chevrolet: Selv om Chevrolet i noen år solgte biler i Norge som i all hovedsak var utviklet og produsert i Sør-Korea, oppfatter vi Chevrolet som amerikansk. Merket er derfor lagt under USA i vår oversikt.
  • Ford: Ford er naturligvis et amerikansk merke, men har i «all tid» hatt en europeisk divisjon som har utviklet, produsert og solgt biler for det europeiske markedet. Ford er i Bilbransje24s oversikt europeisk, med unntaka av biler som registreres under merkekode Ford US, som legges til USA.
  • MG: Merket var en gang britisk, men dagens utgave av MG er uten tvil kinesisk.
  • Polestar: Polestar er kinesisk-eid gjennom Geely og Volvo. Merket har derimot sine røtter i Sverige fra 90-tallet, og har sitt hovedkontor samt hovedtyngden av utviklingsstaben i Göteborg. Det vil sikkert være ulike oppfatninger, men i vår oversikt er Polestar svensk og lagt til område Europa.

På bekostning av Japan

Da de koreanske merkene for første gang trillet ut på norske veier spiste de i hovedsak av markedsandelene til de japanske merkene.

I mange år lå de japanske merkene relativt stabilt på rundt 30 prosent, men de siste årene har andelen minsket igjen, ikke minst på grunn av færre modeller som treffer «tidsånden». Mens den japanske markedsandelen i 1991 var hele 43,9 prosent, var den i fjor drøyt 18 prosent.

Merker som Toyota og modeller som Nissan Leaf er unntakene, mens eksempelvis Subaru i praksis er ute av markedet – i hvert fall inntil elbilen Solterra kommer senere i år. Flere elbiler fra andre japanske merker fremover kan også bidra til et andels-løft for de japanske merkene.

Utover 2010-tallet kom også den «amerikanske renessansen» i form av Tesla Model S – senere fulgt av øvrige Tesla-modeller.

Det koreanske og amerikanske inntoget til tross: Den europeiske registreringsandelen har holdt seg relativt stabil gjennom det meste av denne perioden.

Over 6 prosent

Den månedlige oversikten fra 2020 og frem til i dag (se ovenfor) viser med all tydelighet leverings-strategien til Tesla. Her er det kvartals-avslutninger som gjelder. Det har i hovedsak gått utover europeiske markedsandeler i de månedene Tesla har dominert.

Fordeling av merkene i «bilregioner»:

Europa

Alfa Romeo, Aston Martin, Audi, Bentley, BMW, Citroën, Cupra, Dacia, DS, Ferrari, Fiat, Ford, Jaguar, Kewet, Lamborghini, Lada/VAZ, Lancia, Land Rover, Lotus, Maserati, Mercedes-B., Mini, Morgan, Nilsson, Opel, Peugeot, Pivco, Polestar, Porsche, Renault, Rolls-Royce, Rover, Saab, Seat, Skoda, Smart, Think, Volkswagen, Volvo

Japan

Daihatsu, Honda, Isuzu, Lexus, Mazda, Mitsubishi, Nissan, Subaru, Suzuki, Toyota

Kina

BYD, Hongqi, Maxus, MG, Nio, Seres, Skywell, XPeng

Sør-Korea

Daewoo, Galloper, Hyundai, Kia, SsangYong

USA

Cadillac, Chevrolet, Dodge, Ford US, Jeep, Plymouth, Pontiac, Tesla

De kinesiske merkene har også blitt noe påvirket av «Tesla-månedene», men trenden for disse nye merkene på det norske markedet er er åpenbar: Voksende.

Det er drøyt to år siden de kinesiske merkene startet sin reise i det norske markedet. OFV-tall til og med 20. februar år viser en markedsandel på 6,1 prosent av personbilene i år.

Det er kanskje grunn til å minne om at det tok de koreanske merkene fem år å bikke 7 prosent.