Vraking av biler: Lanserer modell for refusjon av engangsavgiften
Statens Vegvesen har sett på en løsning der forsikringsselskapene som leverer innløste kjøretøy til vraking, kan få refundert resterende engangsavgift. Samtidig påpeker de både fordeler og ulemper med løsningen.
Publisert
Merk at denne artikkelen er over fire år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Statens Vegvesen (SVV) har på oppdrag av Samferdselsdepartementet utredet en mulig etablering av et offentlig tilgjengelig skaderegister.
I forbindelse med denne utredningen, som nå er overlevert departementet, tar SVV også opp en løsning for refusjon av engangsavgift ved vraking av kjøretøy.
Tar ikke stilling
- Vi har belyst dette som et alternativ, sier Sigve Olav Austenå til Bilbransje24.
Han er seksjonssjef Fag Tilsyn i divisjon trafikant og kjøretøy, som står bak utredningen fra Statens Vegvesen.
- Vårt mandat fra Samferdselsdepartementet var gå bredt ut i utredningen av et offentlig tilgjengelig skaderegister. Derfor har vi også sett på andre alternative tiltak, som refusjon av engangsavgift ved vraking.
- Vi mener dette er et element som bør kunne tas opp i den forbindelse.
Austenå presiserer at SVV i denne sammenhengen ikke tar stilling til om dette er god eller dårlig ide.
Som for reeksport i dag
I utredningen viser SVV til refusjonsordningen som gjelder ved utførsel (reeksport) av avgiftspliktige biler fra Norge til utlandet.
Beløpet som refunderes tilsvarer engangsavgiften på det tidspunktet kjøretøyet eksporteres til utlandet. Refusjonen reduseres prosentvis basert på bilens alder, omtalt som «bruksfradrag».
SVV gir noen eksempler på størrelsen på refusjon, basert på dagens «bruksfradrag»:
- VW Golf (2019), salgsverdi ca. 215.000 - Refusjon kr. 50.500
- BMW 5-serie (2018), salgsverdi ca. 450.000 - Refusjon kr. 92.000
- Volvo XC60 ladbar hybrid (2020), salgsverdi ca. 750.000 - Refusjon kr. 58.000
Dagens ordning med refusjon av engangsavgift ved utførsel er basert på at kjøretøyene er kjørbare.
Løsningen
SVV mener et mulig alternativt tiltak er en løsning hvor et forsikringsselskap som leverer innløste kjøretøy til vraking kan få refundert resterende engangsavgift – uten at bilen eksporteres.
I utredningen drøfter SVV både fordeler og ulemper ved å innføre en slik ordning:
«Dersom denne ordningen ble endret/utvidet slik at skadde biler kunne blitt levert til vraking/opphugging i Norge og forsikringsselskapet kunne fått refundert restverdien av engangsavgiften, så ville dette trolig i stor grad «skrudd av» salget av nyere, innløste biler med omfattende skade til verksteder som vil reparere de.»
SVV påpeker at med en slik ordning ville en større andel av biler som nå blir reparert for eier, trolig ville blitt levert til vraking/hugging.
De mener derfor at dette først og fremst vil ha en positiv virkning rent trafikksikkerhetsmessig, ved at flere biler med større skader vil bli vraket.
SVV påpeker at en innføring rent økonomisk i første omgang ville betydd en ikke uvesentlig økning i refusjoner av restverdi på engangsavgift, men skriver videre:
«På den andre siden ville ikke disse bilene blitt reparert, og det ville trolig blitt solgt tilsvarende antall nye/brukte biler hvor det er/blir betalt inn engangsavgift.»
- Øker tilgangen på brukte deler
SVV argumenterer for at en slik løsning også vil øke tilgangen til brukte bildeler for nyere kjøretøy, og at dette vil være en fordel med tanke på miljø, gjenbruk og kostnader ved ordinære reparasjoner og mindre bilskadereparasjoner.
De mener at en slik ordning også være et økonomisk incentiv for forsikringsbransjen til å selge kjøretøy for demontering, i stedet for til reparasjon.
Vil kreve regelendring
Løsningen vil imidlertid kreve aksept og regelverksendring fra Finansdepartementet. Den vil også kreve nærmere utredning for å se på kostnadene sammenlignet med eventuell økning i innbetalt engangsavgift.
SVV understreker at det også vil være nødvendig med en systemteknisk løsning som sikrer at alle disse kjøretøyene virkelig blir hugget/destruert.
Blir vraket i andre land
SVV viser til at avgiftene gjør at restverdien på en 2-3 år gammel bil er høyere i Norge enn i andre land med liten eller ingen engangsavgift. Det gjelder særlig for biler med kraftig motor/høye utslipp.
I disse landene blir mange nyere kjøretøy med større skader normalt vraket, fordi det ikke er regningsvarende å reparere dem.
I klartekst betyr at den relativt høye engangsavgiften i Norge fører til at vi reparerer biler, som i disse landene blir hugget, fordi restverdien på norskregistrerte biler er såpass mye høyere.
Statens vegvesen er i utredningen tydelig på at selv om endringer i vrakpantsystemet vil kunne kombineres eksempelvis med en slik ordning for refusjon av engangsavgift, vil slike incentiver likevel ikke erstatte behovet for et offentlig tilgjengelig skaderegister for bil.
