Dette er erfaringene med bruk av brukte deler

Prosjektet ble gjennomført i perioden fra 1. september til 31. desember i fjor. Forhistorien er at Norges Biloppsamleres Forening, Norges Bilbransjeforbund og Finans Norge allerede i 2015 inngikk en intensjonsavtale for å stimulere markedet for gjenbruk av brukte deler.

En rekke utfordringer medførte at ikke ble «satt fart» i prosjektet før i 2018. Da ble det bestemt at det var Norske Biloppsamleres Forening som skulle eie prosjektet.

Norges Bilbransjeforbund ble invitert med i pilotprosjektet, som følge av at de er part i intensjonsavtalen og en del av verdikjeden. Bilbransjeforbundet takket imidlertid nei til å delta i selve pilotprosjektet.

I rapporten blir det presisert at pilotprosjektet bare skulle teste ut prosessene for effektive leveranser av brukte deler, og at de økonomiske sidene ved bruk av denne type deler ikke er analysert.

Bakgrunnen

Ifølge rapporten benyttes det i Sverige omkring 14 prosent brukte deler i skadereparasjoner. Det finnes ingen sikre data for Norge, men det anslås at tallet er mellom 1,5 og 2 prosent.

Norske Biloppsamleres Forening ønsket å ha med fem av sine medlemmer, men endte med fire som følge av at en trakk seg av kapasitetsmessige årsaker. De fire aktørene har vært:

• Møre Bruktbildeler AS
• Knoks Bildeler AS
• Bil1Din – Namdal Bilopphuggeri AS
• Haldorsen AS

Fra forsikringsbransjen deltok Gjensidige, Sparebank1 og Finans Norge.

Bakgrunnen for pilotprosjektet var å teste ut de prosessene som benyttes for bestilling og leveranse av brukte deler i Sverige i det norske markedet.

Finans Norge skriver i sin rapport at under forutsetning at prosessene knyttet opp til bruk av brukte deler fungerer tilfredsstillende er et langsiktig mål å utvikle og implementere funksjoner i DBS-systemet som støtter de testede prosessene.

Erfaringer fra pilotprosjektet

Totalt deltok 31 skadeverksteder i pilotprosjektet.

• I løpet av testperioden ble det sendt inn 322 takster med forespørsel om bruk av brukte deler. I 194 av takstene ble det tilbudt en eller flere brukte deler. Det representerer en tilbudsprosent på 60 i forhold til antall takster.
• Antall bestilte deler i forhold til antall tilbudte deler ente på 62,5 prosent.
• Totalt ble det forespurt 2569 deler, mens det ble tilbudt 469 deler. Det gir en tilbudsprosent på 18,3 prosent.
• Trading (handel mellom deletilbyderne red. anm.) var en viktig del av testen, og 31,4 prosent av de tilbudte delene ble tradet mellom aktørene.
• I løpet av testperioden ble det bestilt 293 brukte deler av de totalt 2569 forespurte delene. Det gir et benyttelsesgrad på 11,4 prosent for brukte deler i de takstene hvor det ble sendt inn forespørsel om brukte deler.

I sin konklusjon skriver Finans Norge at for å lykkes med å anvende brukte deler må antall tilbydere opp, og tradingen må økes. Forutsatt at forsikringsbransjen ønsker å øke bruken av brukte deler, samt at det utvikles og implementeres systemer for bestilling er det mulig å øke bruken av brukte deler i skadereparasjoner i Norge.

NBFs kommentarer

Tor Simonsen, fagsjef for skade og lakk i NBF sier at de er flere årsaker til at Bilbransjeforbundet ikke deltok i pilotprosjektet.

- Selv om vi var med i starten på arbeidet som ble startet i 2015, har vi opplevd at det ikke har vært kontinuitet i dette arbeidet fra Finans Norge sin side. Når dette arbeidet ble tatt opp igjen i fjor, hadde Finans Norge og Norske Biloppsamleres Forening allerede hatt sine første møter før vi ble invitert inn. Da takket vi nei til å delta, sier han.

Simonsen sier at det er to ting som må på plass for at NBF skal involvere seg i dette arbeidet.

- For det første så må bilbransjen ønske å ta i bruk brukte deler, samt at bransjen må involveres.

- NBF har en lang liste med ting vi ønsker at skal prioriteres i DBS som kommer langt foran implementeringen av systemer for håndtering av brukte deler.

Seksjonsdirektør Arne Solum i Finans Norge mener NBFs ønske om involvering blir ivaretatt.

- Det skjer gjennom den jobben bilskadeverkstedene gjør for forsikringsselskapene, sier Solum.

- Er det realistisk at andelen brukte deler i Norge på noe sikt kan komme opp det det samme nivå som svenskene har?

- Det tror jeg blir vanskelig, svarer Solum.

- Dette fordi svenske har lange tradisjoner for bruk av brukte deler, samt at vi har en mer utfordrende geografi i Norge, og er færre folk. På noe sikt bør vi i Norge klare å kommer opp i en andel brukte deler på rundt 10 prosent. I USA er andelen brukte dele i skadereparasjoner på mellom 20 og 30 prosent.

- Hva er den største utfordringen?- På kort sikt å få levererandørene av brukte deler til å samarbeide tett slik at flest mulig deler er tilgjengelig gjennom en portal. Frem til nå har det vært for mye konkurranse mellom tilbyderne av brukte deler. De må samarbeide tettere, sier Arne Solum.