Kommentar: Arild Hansen, ABL
- I ABL har vi nylig gjort et dypdykk i nettsidene til en del bilimportører. Selv om de sjelden sår direkte tvil om valgfriheten, ser vi en del eksempler på at de skaper et oppkonstruert inntrykk av kvalitetsforskjeller, sier Arild Hansen.
Foto: Odd Erik Skavold Lystad
- Langt igjen til likeverdig konkurranse
KOMMENTAR: - Det er et felles bransjeansvar å legge til rette for at forbrukernes rett til fritt å velge verksted skal være reell. Også Bilimportørenes Landsforening må ta sin del av jobben, skriver Arild Hansen i ABL.
Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.
Trond Helge
Myrvang, servicemarkedssjef i Bilimportørenes Landsforening (BIL), forteller til Bilbransje24 om en plan for å
synliggjøre merkeverkstedene bedre, ved å løfte frem områdene der de er unike.
Det må de gjerne forsøke, men verken BIL eller de enkelte merkeforhandlerne har
rett til å kommunisere på en måte som sår tvil om forbrukernes valgfrihet,
eller lage praktiske hindre for å benytte denne friheten.
Myrvang
viderefører selv en tvetydighet som har kjennetegnet den merkebaserte delen av
bransjen i en årrekke.
Som når han sier at alle medlemmer er godt kjent med
Gruppeunntakets regler om fritt verkstedvalg, for straks å legge til:
«Kunder
som benytter frittstående verksted selv er ansvarlige for å kunne fremlegge og
dokumentere at foreskrevet vedlikehold er gjennomført til rett tid og på riktig
måte i saker der det er relevant for at garantien skal opprettholdes»
Merkeverkstedenes tilnærming er egnet til å skape usikkerhet om hvorvidt frittstående verksteder og kjeder gjør en kvalifisert jobb
Arild Hansen
Denne
tilnærmingen er en gjenganger blant merkeforhandlernes verksteder.
Mellom
linjene er den egnet til å skape usikkerhet om hvorvidt frittstående verksteder
og kjeder gjør en kvalifisert jobb, samtidig som det skapes et inntrykk av at
bileier får et selvstendig dokumentasjonsansvar som de færreste selvfølgelig
har forutsetninger for å påta seg. Smart, men hult.
Det er snart
10 år siden Konkurransetilsynet i en rapport slo fast at «gjennomgangen av
bilgarantiene har avdekket flere vilkår som er uklare med hensyn til om
garantien gjelder, dersom bileier bruker uavhengig verksted eller andre
reservedeler enn bilprodusentens.
Uklare vilkår kan samlet sett skape så stor
grad av usikkerhet hos bileier at han velger merkeverkstedet og/eller
reservedeler av bilprodusentens varemerke for å være på «den sikre siden».»
I 2025 blir
frie konkurransen fremdeles bremset av uklarheter og hindringer.
I ABL har vi
nylig gjort et dypdykk i nettsidene til en del bilimportører. Selv om de
sjelden sår direkte tvil om valgfriheten, ser vi en del eksempler på at de
skaper et oppkonstruert inntrykk av kvalitetsforskjeller.
For eksempel ved å
skrive at man «utfører bremseservice ved hver service i garantiperioden, noe
som ikke er i henhold til generelle serviceprosedyrer og som de færreste
frittstående verksteder gjør.» Her foretas det en helt useriøs sammenligning,
på basis av tilleggsarbeid som ikke er nedfelt i fabrikkens servicemanualer.
En annen
bilimportør kobler til og med forskjellen mellom merkeverksteder og
frittstående kjeder til begrepet autorisert kontra ikke-autorisert bilverksted.
I skyggen av Myrvangs forsikringer om kjennskap til Gruppeunntaket, sliter den frie bransjen fremdeles med tilgang til nødvendig informasjon og data
Arild Hansen
For å drive lovlig bilverksted må verkstedet være godkjent av Statens vegvesen,
enten det skjer i regi av en bilforhandler eller frittstående kjede. Her er det
likhet for loven. Det vet vi alle. Da blir det direkte villedende å antyde en
sammenheng mellom merkeavhengighet og autorisasjon.
I skyggen av
Myrvangs forsikringer om kjennskap til Gruppeunntaket, sliter den frie bransjen
fremdeles med tilgang til nødvendig informasjon og data.
Vi ser også tendenser
til konkurransehindringer ved at informasjonstilgjengelighet gjøres kostbart.
Etter hvert som serviceheftet erstattes av elektronisk lagring av historikken,
ser vi dessuten stadig oftere at merkeverkstedene begrenser tilgangen til
denne.
Både de
merkeavhengige og frie leverandørene av verkstedtjenester fyller viktige roller
på reparasjonsmarkedet. Ingen av aktørene er tjent med å snakke hverandre ned,
og på den måten svekke den alminnelige tilliten til bransjens om helhet.
I vårt
langstrakte land trenger vi god, lokal verksteddekning. Det gir
forbrukertrygghet, gagner miljøet og bidrar til styrket beredskap.
Den frie
delen av bransjen gikk for øvrig i front når det gjelder å sette renovering av
brukte bildeler i system, noe alle nyter godt av.
Nå er vi inne i en fase der elektrifisering
av bilparken innebærer behov for ny, spesialisert kompetanse hos alle
bilverksteder. At frittstående kjeder har bygget seg kraftfullt opp også på
dette, vil nok bli mer og mer kjent blant bileierne de nærmeste årene.
Det som i
hvert fall er unikt for merkeverkstedene, fremhever Myrvang, er at de ikke
konkurrerer innbyrdes om de samme kundene. Det er sikkert riktig. Om det er et
godt salgsargument er vel heller tvilsomt. Kanskje positivt internt, men
negativt for kunder som er ute etter trygt og samtidig prisgunstig vedlikehold
gjennom en dyrtid.