Profilerte stillinger fra BilbransjeJOBBER

Kommentar: Arild Hansen, ABL

- I ABL har vi nylig gjort et dypdykk i nettsidene til en del bilimportører. Selv om de sjelden sår direkte tvil om valgfriheten, ser vi en del eksempler på at de skaper et oppkonstruert inntrykk av kvalitetsforskjeller, sier Arild Hansen.

- Langt igjen til likeverdig konkurranse

KOMMENTAR: - Det er et felles bransjeansvar å legge til rette for at forbrukernes rett til fritt å velge verksted skal være reell. Også Bilimportørenes Landsforening må ta sin del av jobben, skriver Arild Hansen i ABL.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.

Trond Helge Myrvang, servicemarkedssjef i Bilimportørenes Landsforening (BIL), forteller til Bilbransje24 om en plan for å synliggjøre merkeverkstedene bedre, ved å løfte frem områdene der de er unike.

Det må de gjerne forsøke, men verken BIL eller de enkelte merkeforhandlerne har rett til å kommunisere på en måte som sår tvil om forbrukernes valgfrihet, eller lage praktiske hindre for å benytte denne friheten.

Myrvang viderefører selv en tvetydighet som har kjennetegnet den merkebaserte delen av bransjen i en årrekke. 

Som når han sier at alle medlemmer er godt kjent med Gruppeunntakets regler om fritt verkstedvalg, for straks å legge til:

«Kunder som benytter frittstående verksted selv er ansvarlige for å kunne fremlegge og dokumentere at foreskrevet vedlikehold er gjennomført til rett tid og på riktig måte i saker der det er relevant for at garantien skal opprettholdes»

Merkeverkstedenes tilnærming er egnet til å skape usikkerhet om hvorvidt frittstående verksteder og kjeder gjør en kvalifisert jobb

Arild Hansen

Denne tilnærmingen er en gjenganger blant merkeforhandlernes verksteder.

Mellom linjene er den egnet til å skape usikkerhet om hvorvidt frittstående verksteder og kjeder gjør en kvalifisert jobb, samtidig som det skapes et inntrykk av at bileier får et selvstendig dokumentasjonsansvar som de færreste selvfølgelig har forutsetninger for å påta seg. Smart, men hult.

Det er snart 10 år siden Konkurransetilsynet i en rapport slo fast at «gjennomgangen av bilgarantiene har avdekket flere vilkår som er uklare med hensyn til om garantien gjelder, dersom bileier bruker uavhengig verksted eller andre reservedeler enn bilprodusentens. 

Uklare vilkår kan samlet sett skape så stor grad av usikkerhet hos bileier at han velger merkeverkstedet og/eller reservedeler av bilprodusentens varemerke for å være på «den sikre siden».»

I 2025 blir frie konkurransen fremdeles bremset av uklarheter og hindringer.

I ABL har vi nylig gjort et dypdykk i nettsidene til en del bilimportører. Selv om de sjelden sår direkte tvil om valgfriheten, ser vi en del eksempler på at de skaper et oppkonstruert inntrykk av kvalitetsforskjeller.

For eksempel ved å skrive at man «utfører bremseservice ved hver service i garantiperioden, noe som ikke er i henhold til generelle serviceprosedyrer og som de færreste frittstående verksteder gjør.» Her foretas det en helt useriøs sammenligning, på basis av tilleggsarbeid som ikke er nedfelt i fabrikkens servicemanualer.

En annen bilimportør kobler til og med forskjellen mellom merkeverksteder og frittstående kjeder til begrepet autorisert kontra ikke-autorisert bilverksted.

I skyggen av Myrvangs forsikringer om kjennskap til Gruppeunntaket, sliter den frie bransjen fremdeles med tilgang til nødvendig informasjon og data

Arild Hansen

For å drive lovlig bilverksted må verkstedet være godkjent av Statens vegvesen, enten det skjer i regi av en bilforhandler eller frittstående kjede. Her er det likhet for loven. Det vet vi alle. Da blir det direkte villedende å antyde en sammenheng mellom merkeavhengighet og autorisasjon.

I skyggen av Myrvangs forsikringer om kjennskap til Gruppeunntaket, sliter den frie bransjen fremdeles med tilgang til nødvendig informasjon og data.

Vi ser også tendenser til konkurransehindringer ved at informasjonstilgjengelighet gjøres kostbart. Etter hvert som serviceheftet erstattes av elektronisk lagring av historikken, ser vi dessuten stadig oftere at merkeverkstedene begrenser tilgangen til denne.

Både de merkeavhengige og frie leverandørene av verkstedtjenester fyller viktige roller på reparasjonsmarkedet. Ingen av aktørene er tjent med å snakke hverandre ned, og på den måten svekke den alminnelige tilliten til bransjens om helhet.

I vårt langstrakte land trenger vi god, lokal verksteddekning. Det gir forbrukertrygghet, gagner miljøet og bidrar til styrket beredskap.

Den frie delen av bransjen gikk for øvrig i front når det gjelder å sette renovering av brukte bildeler i system, noe alle nyter godt av.

Nå er vi inne i en fase der elektrifisering av bilparken innebærer behov for ny, spesialisert kompetanse hos alle bilverksteder. At frittstående kjeder har bygget seg kraftfullt opp også på dette, vil nok bli mer og mer kjent blant bileierne de nærmeste årene.

Det som i hvert fall er unikt for merkeverkstedene, fremhever Myrvang, er at de ikke konkurrerer innbyrdes om de samme kundene. Det er sikkert riktig. Om det er et godt salgsargument er vel heller tvilsomt. Kanskje positivt internt, men negativt for kunder som er ute etter trygt og samtidig prisgunstig vedlikehold gjennom en dyrtid.