- Rapporten viser mange artige tall, men hvordan bilene utvikler seg har stor betydning, sier OFV-direktør Øyvind Solberg Thorsen.
- Sjekk den forskjellen
Større, sterkere og mye, mye tyngre - men nesten utslippsfri. OFVs ferske rapport viser de enorme endringene personbilen har gjennomgått i Norge siden tusenårsskiftet.
Merk at denne artikkelen er over tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
- Man kan kanskje kalle den «bilens utvikling for dummies», sier Øyvind Solberg Thorsen.
OFV-direktøren la i dag fram «2000-2022: Personbilen og bilparken i endring», en 36 siders rapport fullstappet med harde fakta om den enorme utviklingen personbilen i Norge har gjennomgått fra tusenårsskiftet og fram til i dag.
I 2000 var Volkswagen Golf den mest solgte modellen, 6,0 % markedsandel - i et personbilmarked dominert av bensinbiler (90,8 prosent).
Golf var størst også i 2010 (5,6 %), men drivstoff-andelene var nesten snudd på hodet: 74,9 % av nye personbiler var da dieselmotoriserte.
Tesla Model Y er Norges mest solgte bilmodell i 1. halvår 2022 (9 % andel) - i et marked hvor elbilene utgjør 80 %.
I løpet av de siste 22 årene har det blitt rundt 1 million flere personbiler i bestanden og totalt er det nå 2,8 millioner personbiler i Norge. Gjennomsnittsalderen er nå 10,5 år - mot 10,0 år i år 2000.
- En ny bil i år 2000 kan likevel ikke sammenlignes med den som selges i 2022, sier Solberg Thorsen.
Det har vært store endringene i alt fra biltype, vekt, effekt, drivlinje og utslipp til sikkerhetsutstyr.
- Både nybilsalget og den norske bilparken er i konstant forandring. I denne rapporten løfter vi fram noen av de viktigste endringene personbilene har gjennomgått i denne perioden.
OFV-direktøren understreker at det handler om mye mer enn om bilene går på bensin, diesel eller elektrisitet.
- Bilsalget er på sett og vis et speilbilde av avgiftssystemet, men det sier samtidig noe om den økonomiske utviklingen og folks privatøkonomi.
- Denne rapporten viser isolert sett mange artige tall, men hvordan bilene utvikler seg har stor betydning.
- Jeg er ikke overbevist over at politikerne er klar over resultatene av de beslutningene som tas underveis, sier Solberg Thorsen.
Ved tusenårsskiftet var gjennomsnittlig CO2-utslipp på de nye personbilene (alle drivlinger under ett) 186 g/km. Tall for 1. halvår i år viser at det nå er redusert til 18 g/km - eller med 90 prosent.
- Målet om 85 g/km i 2020 er nærmest knust, og vi har vært på god vei til å nå det neste om bare å selge nullutslippsbiler i 2025, sier OFV-direktøren.
- Politikerne har gjort mye riktig. Uten de riktige politiske beslutningene hadde vi ikke kommet så langt så fort.
- Men jeg er faktisk ikke sikker på at den politikken som føres på dette området i dag er det som vil sørge for at vi når dette målet, sier Solberg Thorsen.
Et «utall» merker og modeller
Ved tusenårsskiftet var det tilbudt 43 bilmerker i Norge. I 2015 var antallet redusert til 35, men pr. 1. halvår i 2022 er antallet oppe i 45.
Antall ulike modeller har økt fra 193 i år 2000 til 243 i dag.
I denne perioden har det vært stor variasjon i antall tilgjengelige modellvarianter - fra 1.670 i år 2000 via 4.270 i 2015 til 1.993 pr. 1. halvår i år.
SUV-revolusjonen
Ved tusenårsskiftet var kun 3 av 100 nye personbiler en SUV. OFV-tall for 1. halvår i år viser at nær 64 prosent av alle nybilkjøpere velger denne biltypen.
Stasjonsvognen, som var «folkebilen» med over 37 prosent andel i 2000, har nesten falt ut av markedet og utgjør i dag bare 3 prosent.
På alle fire
I år 2000 var firehjulstrekk nærmest en luksus, og bare 11 prosent av alle førstegangsregistrerte nye personbiler ble levert med 4WD.
I dag tilbys det flere modeller med 4WD enn det gjør med 2WD og andelen i 1. halvår 2022 er nå oppe i nær 64 prosent.
Større, sterkere - og mye tyngre
Fra år 2000 har gjennomsnittlig egenvekt for nye personbiler økt med 778 kg - fra 1.202 kg. til 1.980 kg. i dag (+65 %).
- Det er flere forklaringer til vektøkningen. Mye av årsaken er naturligvis overgang til elbiler med tunge batteripakker, sier Solberg Thorsen.
Den høye effekten på elbilene er forklaringen på at gjennomsnittseffekten på nye biler generelt har blitt mer enn doblet - fra 77 kW ved årtusenskiftet til 166 kW i 1. halvår i år.
- Men bilene har også blitt større og rommeligere, de har fått økt utstyrs- og sikkerhetsnivå og større hjul. I løpet av denne perioden har også hybridbiler kommet til, både som ladbare og ikke ladbare, som også gjør bilene tyngre.
OFV-direktøren mener endringene i liten grad gjenspeiles i utviklingen i infrastruktur, og gir et enkelt eksempel.
- Til tross for at bilene har blitt både lengre og bredere, er størrelsen på parkeringsplassene de samme, sier Solberg Thorsen.