Tror på forsiktig oppgang i verkstedmarkedet
Toppsjefene hos noen av de største delegrossistene mener at det er flere forhold som nå trekker etterspørselen opp.
Merk at denne artikkelen er over fem år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
- I Sjekkpunkt-kjeden har vi nå et aktivitetsnivå som er på mellom 80 og 85 prosent av normalen, sier Gjert Romnes.
Han er eneeier og administrerende direktør i Romnes AS, som også står bak verkstedkjeden Sjekkpunkt.
- Aktiviteten på verkstedene har stabilisert seg på et noe lavere nivå enn på samme tid i fjor. Samtidig er det vesentlig høyere enn det var de første par ukene etter at Regjeringen innførte korona-tiltakene, sier han.
Til tross for at aktiviteten er lavere enn normalt, mener Romnes at det er lyspunkter å se.
- Hvis vi får noen bevegelse i aktiviteten tror jeg det er mest sannsynlig at den vil gå opp, og at vi kanskje kan nærme oss 90 prosent før ferien.
Han peker på at det for stort sett alle nordmenn blir ferie i Norge i år, og at det foretrukne transportmiddelet for de fleste trolig vil være bil.
Kan styrke sin posisjon
Romnes tror at verkstedkjedene på noe sikt kanskje kan komme til å styrke sin posisjon vis a vis merkeverkstedene, men at det er helt avhengig av hvor lenge korona-krisen vedvarer.
- Hvis vi spoler tilbake til situasjonen på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet så vi den gang at frittstående verksteder fikk en vekst på bekostning av merkeverkstedene.
- Det kan gjenta seg nå, men det er helt avhengig av hvor lenge krisen varer, sier han.
- Var det samme situasjonen under finanskrisen i 2008?- Nei, ikke i det hele tatt. Finanskrisen varte en ganske kort periode. I tillegg var det den gang relativt få mennesker som mistet jobben. Nå er vi i en helt annen situasjon, hvor arbeidsledigheten kan bli veldig høy.
- Slikt sett blir det ikke noe godt år økonomisk for de frie verkstedene i 2020, sier Gjert Romnes.
Er optimist
Torhild Barlaup er Mekonomen-konsernets øverste sjef i Norge med ansvar for både Mekonomen og Meca. Hun er mer optimistisk enn på lenge.
- Jeg ser ikke bort fra at vi kan få et aktivitetsnivå på verkstedene frem mot sommeren som er mer eller mindre på det nivået vi hadde før koronakrisen inntraff. Nå er det en del etterslep både på vanlig vedlikehold, men spesielt på PKK, sier hun.
Barlaup legger til at dette neppe bare er noe som vil gjelde kjedeverkstedene.
- Dette gjelder både merkeverksteder og frie verksteder.
Før hun kom til Mekonomen-konsernet var Barlaup i mange år administrerende direktør for Bertel O. Steens egeneide verkstedkjede Snap Drive.
- Snap Drive fikk en boost etter finanskrisen i 2008. Da var det en større vilje til å bruke penger på vedlikehold på biler.
- Jeg tror at det vi ser nå er mer alvorlig enn under finanskrisen. Det var liten påvirkning på arbeidsledigheten da det var finanskrise. Nå er det en forverring av sysselsettingen, sier Barlaup.
Hun legger til at det kanskje blir en noe høyere terskel for å vrake de eldste bilene som følge av høy ledighet, men understreker at det er stor usikkerhet knyttet opp til det spørsmålet.
Neppe nedgang i bilbestand
Direktør Erik Andresen i Bilimportørenes Landsforening (BIL) er også daglig leder i Autoretur. Sistnevnte er selskapet som har ansvar for innsamling og gjenvinning av vrakede biler.
- Jeg tror ikke vi får noen nedgang i bilbestand for året som helhet. Det blir kanskje en nullsituasjon, sier han.
Normalt har bilbestanden økt med mellom 30.000 og 50.000 biler hvert år siden 1996, som var sist gang det var forhøyet vrakpant.
Nå har både BIL og NBF spilt inn forslag til myndighetene om en midlertidig økning av vrakpanten, men med litt ulik tilnærming.
BIL ønsker 15.000 i vrakpant ved kjøp av ny nullutslippsbil, eller 10.000 ved kjøp av biler med andre drivlinjer.
NBF ønsker en generell økning i vrakpanten til 8000 kroner. Felles for begge forslagene er at de er foreløpig skal gjelder ut 2020.
