Når flere og flere funksjoner bygges inn i frontrutene blir de vesentlig vanskeligere å reparere. Det bringer kostnadene opp, sier administrerende direktør Morten Bjørlo i Hurtigruta Carglass.

Økende marginpress på ruteskift

Kraftig økning i bruk av sensorer gjør frontrutene dyrere og stadig flere må kalibreres. Se tallene her.

Merk at denne artikkelen er flere år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

- Vi må nå kalibrere mellom 20 og 25 prosent av alle frontrutene vi skifter. Det utgjør mellom 9.000 og 10.000 ruter i år, sier Morten Bjørlo.

Han er administrerende direktør i Carglass AS, selskapet som står bak Hurtigruta Carglass.

- Antall ruter som må kalibreres øker kraftig. Neste år vil andelen kanskje være 30 prosent, sier Bjørlo.

- Kostnadene ved å skifte en rute som må kalibreres er omkring 25 prosent høyere enn for en rute som ikke må kalibreres. Det er en utfordring, sier han.

Marginpress

I 2025 vil 46 prosent av den norske bilparken ha ruter som må kalibreres

Ernst Bakker, Belron International

Problemet for alle som driver med ruteskift er å få kompensert for de økte kostnadene fra forsikringsselskapene.

- Vi får noe bedre betalt av forsikringsbransjen når vi kalibrerer ruter enn når vi ikke gjør det. Anslagsvis får vi mellom 10 og 12 prosent bedre betalt for skifte en rute som må kalibreres enn hva vi får for en rute som ikke må kalibreres.

- Det betyr at våre marginer på ruteskift er under kraftig press, som følge at av vi ikke fullt ut kompenseres for de øke kostnadene ved kalibrering, sier Bjørlo.

Det var på et seminar Carglass arrangerte for forsikringsbransjen i går at marginpresset og en rekke utfordringer rundt kalibrering og skifte av frontruter ble debattert.

Det forventes en kraftig vekst i nye biler utstyrt med frontkamera i årene fremover i Norge.

Vanskeligere å reparere

Bruk av ADAS-systemer (Advanced Driver Assistance System) er kraftig økende, og de blir stadig mer omfattende.

- I 2025 vil 85 prosent av alle nye biler i Europa være utstyrt med ruter som må kalibreres. I Norge vil da 46 prosent av den totale bilparken ha ruter som må kalibreres, sier Ernst Bakker.

Han er forretningsutvikler i Belron International, selskapet som eier Carglass AS.

Med ADAS, HUD og etterhvert AR begrenses området på frontruten som kan repareres.

- Mer av ADAS systemene flyttes fra grill og støtfanger til frontruten. Kalibreringen blir dermed mer kompleks.

Ifølge Bakker stopper det ikke med dette.

- Det neste er head-up-display eller HUD. I dag er det på mange biler en plastbit på dashbordet, nå kommer flere med dette på frontruten. Det setter større krav til selve ruten, som blir dyrere, sier han.

Med ADAS begrenses også området på frontruten som kan repareres. Tidligere var det kun skader direkte i førerens synsfelt som ikke kunne repareres, men med ADAS, HUD og etter hvert AR (Argumentet Reality, leveres på blant andre nye VW ID.3) blir denne sonen vesentlig større.

Økt kompleksitet har bidratt til en betydelig prisøkning på frontruter.

Et annet forhold som også er med på å øke prisen på frontrutene er at de er blitt tynnere, og større.

- De siste årene er rutetykkelsen redusert med omkring 10 prosent, mens glassarealet er økt med omkring 15 prosent i den samme perioden, sier Bakker.

Mer komplekse ruter har ifølge Belron gjort at prisen på ruter (fra leverandør) de siste årene har økt med inntil 200 euro på litt dyrere biler.

Vanskeligere tilgang

På toppen av dette forsøker bilprodusentene så godt de kan å gjøre tilgangen til bilens programvare mest mulig komplisert. Dor å sikre størst mulig innlåsing til merkeverksteder, mener Bakker.

- Nå er det mer og mer krypterte OBD-porter. Det gjør det vanskeligere å få tilgang til bilens programvare, sier han.

Reparere først

Forsikringsbransjen er en pådriver for å reparere flest mulig skader på frontrutene i stedet for å skifte dem. Det er også en filosofi Hurtigruta Carglass jobber etter.

- I mange tilfeller er det fullt mulig, men når flere og flere funksjoner bygges inn i frontrutene kommer det til å bli vesentlig vanskeligere å reparere rutene.

- Det er med på å drive kostnadene opp, sier Morten Bjørlo.