Kommentar: Stig Morten Nilsen og Erik Andresen
- Elbilforeningen villeder
Bilbransjen tar til motmæle: - Å mene at bilbransjen burde forventet en 200 prosent avgiftsøkning på 90 prosent de ladbare hybridene er urimelig, skriver Stig Morten Nilsen (NBF) og Erik Andresen (BIL) i dette innlegget.
Merk at denne artikkelen er over fire år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er innlegg. Innholdet er forfatternes egne meninger.
Under tirsdagens budsjetthøring i Finanskomiteen på Stortinget strødde Elbilforeningen om seg med halvsannheter om ladbare hybrider.
Vi har selvsagt respekt for at bilorganisasjonene ønsker ulike innretninger for avgiftspolitikken. Men vi forventer likevel at alle, også Elbilforeningen, forholder seg til fakta i dialogen med beslutningstakerne.
Det blir villedende å hevde at en slik endring ikke øker avgiftene dramatisk.
Elbilforeningen hevdet for eksempel at det ikke riktig når bransjen sier at Solbergs-regjeringens foreslåtte endringer gir påslag på mellom 40.000 og 80.000 kroner, og at det er fremdeles ville være noen som får null i endring.
Vi har fått Opplysningsrådet for veitrafikken til å sjekke fakta.
Basert på bilsalget i år, ville 26.334 biler få avgift i 2022, og gjennomsnittsavgiften ville øke fra 26.668 kr til 81.836 kr. En avgiftsøkning på over 200 prosent, altså.
Bare 2.254 biler vil fortsatt få 0 kr i avgift. Over 90 prosent av bilene vil få en stor avgiftsøkning.
Det blir villedende å hevde at en slik endring ikke øker avgiftene dramatisk.
For de aller fleste bilkjøpere er 200 prosent avgiftsøkning – 40.000 – 80.000 kroner - mye penger. Elbilforeningen skjønner ikke at det er 15–20.000 forbrukere som allerede har signert kjøpekontrakten som vil få en slik ekstraregning. De tror tydeligvis det er bilbransjen som vil betale.
Å mene at bilbransjen burde forventet en 200 prosent avgiftsøkning på 90 prosent de ladbare hybridene er urimelig.
Elbilforeningen hevder at økningen var varslet, gjennom å vise til fjorårets budsjettforslag, der rekkeviddekravet ble foreslått økt fra 50 kilometer til 75 kilometer.
Men det ble ikke resultatet.
Flertallet på Stortinget mente 50 kilometer var riktig da, og aksepterte at avgiftshoppet var for stort. Da er det uventet, og på ingen måte i tråd med teknologiutviklingen, å foreslå en dobling i rekkeviddekravet og redusere fradraget fra 23 til 15 prosent fra ett år til et annet.
Å mene at bilbransjen burde forventet en 200 prosent avgiftsøkning på 90 prosent de ladbare hybridene er urimelig. Det finnes bare én bil som har 100 kilometer rekkevidde eller mer. Den hører hjemme i millionklassen.
BIL og NBF aksepterer 75 kilometer i rekkeviddekrav. Men fordi bilene som vil leveres første halvår allerede er bestilt mener vi at justeringen først bør skje fra 1. juli. Det er urimelig at denne store avgiftsøkningen skal gå ut over de som allerede har bestilt bil.
Her burde jo nettopp bilbransjen og Elbilforeningen jobbe sammen, i stedet for å villede politikerne.
Elbilforeningen mener at vi ikke kommer ikke til å nå 2025-målet slik vi holder på nå. Hvor denne pessimismen rundt målsettingen kommer fra, forstår vi ikke. De siste månedene har andelen elbiler vært over 70 prosent av nybilsalget.
Salget øker stadig, folk i distriktene har startet å kjøpe elbiler for alvor, flere modeller med lengre rekkevidde tilpasset det norske markedet er på vei. Det eneste som kan stikke kjepper i hjulene for 2025-målet er treg utbygging av ladenettverk og prematur innføring av mva på elbiler. I tillegg må rammebetingelsene for elektriske varebiler bli bedre.
Uansett, 2022 er ikke 2025. Det er i 2025 målet skal nås, og det skal ikke stå på oss.
Her burde jo nettopp bilbransjen og Elbilforeningen jobbe sammen, i stedet for å villede politikerne.
Vi er jo i realiteten på samme lag.
