Dette er et innlegg. Innholdet er forfatterens egne meninger.
Vi leser for tiden om strategiske samarbeid mellom bank,
forsikring og mediehus som infiltrerer den etablerte bilbransjen.
Nye aktører
entrer markedet og er operative med salg av nye, for oss i Norge, ukjente
merker og modeller i løpet av kort tid.
- Er vi nå vitne til at etablerte
modeller, eierskap og personlig engasjement er i ferd med å forvitre?
- Stiller ikke kundene spørsmål ved servicemarkedsapparatet,
reservedelsforsyning og annet som er sentralt i et bileierskap?
- Bringer fremtidens elektrifiserte bilpark et servicemarked
på linje med det vi i mange år har kjent fra hvitevaresektoren?
Antakelig blir det færre «bilinvestorer» slik vi kjenner dem. . .
Som bileier-/disponent
må kundene forholde seg til en «merkeløs», men av produsentens sertifisert
servicemarkedsaktør – antakelig ikke helt utenkelig.
Det er kanskje ikke så vesentlig dersom abonnementsordninger, hvor kunden «låner» bilen, blir den foretrukne modell for å disponere bil.
- Hvem er fremtidens deltakere på bilprodusentenes
kapitalmarkedsdager?
Antakelig blir det færre «bilinvestorer» slik vi
kjenner dem, men snarere finansinstitusjoner som har rigget seg for å ta del i
det kapitalkrevende markedet som bil jo er.
Kanskje ser disse institusjonene
muligheter som den tradisjonelle bilbransjen enda ikke har sett inn i, nemlig
bilen som en sentral informasjonskilde for brukernes bevegelser og preferanser.
Markedet modnes rett og slett for nye markedsmodeller for salg/leie.
Integrerte løsninger for direkte kjøp ser vi allerede i flere bilmodeller, hvor
kredittkort er involvert.
Bilprodusentene jobber knallhardt for å redusere
distribusjonskostnadene allerede i produksjonen, færre valgmuligheter,
betalbart utstyr i bilen som må aktiveres for å kunne benyttes. Modellutvalg og
utstyrsopsjoner begrenses og rigges for nettsalg og direktesalg.
Markedet
modnes rett og slett for nye markedsmodeller for salg/leie.
Det diskuteres også «toprissystemer» som belønner
bilenes tradisjonelle veier til markedet, målt opp mot rene digitale
markedskanaler.
Var det noen som sa «Kodak-moment»?
Altså får forhandler, senere agent, i noen grad betalt for det
som på engelsk kalles «bricks and mortar» (betydning fysisk bilanlegg
m/personell) opp mot mer eller mindre heldigitale salgsløsninger. Hva som
kommer her, kan jo bli interessant å følge med på.
Den tradisjonelle bilbransjen står midt i et paradigmeskifte
for bildistribusjon, noe som faller sammen med et stort teknologisk skifte.
Var
det noen som sa «Kodak-moment»?
Antakelig har bransjen lært, men
store og tunge bilforhandlerorganisasjoner er som tankskip, det tar tid å snu.
