Lønnsom bildemontering

Norske biloppsamlere har en periode hatt gode forutsetninger, med blant annet høye stålpriser. Men de har også klart å «levere varene».

Biloppsamlerne har gjennomgående høye marginer, svært god likviditet og lite gjeld.

Det viser en gjennomgang Bilbransje24s har gjort av regnskapene til medlemsbedriftene i Norges Biloppsamleres Forening (NBF).

Ifølge foreningens nettsider er i dag 64 medlemmer av NBF. Av disse er 52 selvstendige aksjeselskap og det er disse som danner grunnlaget for denne analysen.

De siste årene har også salg av brukte bildeler gir mange av biloppsamlerne økt omsetning. Anslagvis halvparten av NBF-bedriftene leverer i dag brukte deler.

En av disse er Olas Bil AS på Avaldsnes i Rogaland.

- Har ikke hatt fokus på vekst

Ola Utvik er eier og daglig leder av Olas Bil AS og har drevet bildemontering siden tidlig på 90-tallet. Utgangspunktet var skade- og lakkverksted, men sammen med sin bror Toralv så han tidlig at det var vel så god forretning i å kjøpe skadebiler for å selge de i deler.

I 1996 kjøpte brødrene en gammel gruve, og med skraphandelbevilling på plass var grunnlaget for dagens virksomhet lagt. I dag er Olas Bil AS Haugalandets største bilopphuggeri, som håndterer rundt 2.500 vrak årlig.

I 2021 passerte omsetningen 30 millioner kroner, og nær 7,2 millioner ble igjen før skatt. Det ga en resultatmargin på drøy 22 prosent for bildemontøren som i dag har 12 ansatte.

- Vi har bygget dette sten på sten og har ingen langsiktig gjeld. Fokuset har aldri vært vekst, men å ha gode systemer med kvalitet i alle ledd, sier Ola Utvik til Bilbransje24.

Olas Bil driver i dag i all hovedsak med bildemontering. Av omsetningen i fjor var rundt 10 millioner salg av brukte deler. Ifølge Utvik har dette økt jevnt og trutt de siste årene.

- Det har vært et godt løft i bransjen, og det har blitt mange flinke bildemontører, sier han.

- Det er ulike måter å jobbe på, men vi demonterer en og en bil og legger delene på lager. Vi mener dette fungerer best for oss. Da får vi kontrollert hver del og sikrer høy kvalitet på leveransene.

Utvik er ikke i tvil om at god logistikk og dyktige transportører er avgjørende. Bestilles delen før klokka 14, er den normalt levert de fleste steder i Sør-Norge dagen etter.

- Hvordan ser fremtiden ut for en bildemontør på Haugalandet?
- I dag er lønnsomheten fantastisk, så vi har jo litt å gå på før det kniper, sier Utvik.

- Forutsetningene nå er gode. En periode har det vært høye råvarepriser, som på stål. Det er mye av forklaringen på de spesielt sterke resultatene den siste tiden. Men det er usikkert hvor lenge det vil vare.

Olas Bil-sjefen ser også utfordringen med konsolideringer og større enheter.

- Samtidig mener jeg det skal være mulig være en mellomstor aktør og drive godt med dette. Og det er vel ikke mye miljøgevinst i å frakte bilvrak landet rundt for demontering, sier Ola Utvik.

Ekstra bein å stå på

- Vi i NBF får tilbakemeldinger på at det går bra blant våre medlemmer.

Det sier Tor Alm, styreleder i Norges Biloppsamleres Forening (NBF), til Bilbransje24.

- Felles for alle disse selskapene er at inntjeningen i stor er basert på stålpriser og delesalg gjennom det såkalte proff-markedet.

- Brukte deler gir mange av våre medlemmer et ekstra bein å stå på, og de som driver med det har økt salget.

- Vi ser at for eksempel myndigheter og bilimportører nå sier at de anbefaler bruk av brukte deler, og mange ser nå at det er gode penger i det.

Flere dele-formidlere kommer

Alm anslår at rundt 10 av medlemsbedriftene i NBF leverer brukte deler til proff-markedet, men at ytterligere 5-10 kan komme til å starte slik virksomhet de neste årene.

- De som driver med brukte deler i proff-markedet får ikke bilene av «Ola og Kari», men kjøper dem av forsikringsselskapet som kondemnerte biler.

- Samtidig har de investert betydelig, blant annet i datasystemer og utdanning, for å kunne håndtere dette.

Advarer mot «lykkejegere»

Høy stålpris og ny etterspørsel etter brukte deler har gjort at flere «lykkejegere» har forsøkt seg i bransjen. Alm og NBF vil advare mot «Klondyke-stemning» i markedet, og peker på at stålprisene var nede i 250 kroner tonnet for ikke mange år siden.

I dag ligger den ifølge NBF på ca. 2.600 kroner tonnet, og har i løpet av de siste to-tre årene vært helt oppe i 4.000 kroner på et tidspunkt. Fra 2007 og frem til 2019 lå stålprisene ganske stabilt på mellom 1.000 og 1.400 kroner.

- For å etablere en lovlig virksomhet for slikt anslår vi at det tar to til tre år å få på plass alle godkjenninger fra Statsforvalteren, i tillegg til å få alt utstyr og personell på plass, sier Alm.

- Det er ikke bare å åpne en slik virksomhet i morgen.

- Det er viktig å få frem at dette svinger, og at det svinger fort. Plutselig faller stålprisen, og havner den på 1.000-tallet igjen vil det merkes, sier Alm.